En ny kurs eller bare en "sommerferie"?

Jukola markerte en milepæl i mitt orienteringsliv. Nå har jeg vært med å vinne de to store stafettene - i tillegg til alle valører i NM stafett.

Ganske rått egentlig om man ser 3 år tilbake. I dag sitter jeg igjen med en "Hva nå?" følelse.

Jeg rømte fra virkeligheten sammen med Eirik og P og dro på telttur til Hove festivalen.
Et av de store høydepunktene var White Lies. Bandet jeg har brukt til å psyke meg opp foran triumfene i Tiomila og Jukola leverte en fantastisk konsert.

Halvdepresiv rock av beste sort. Vi varmet opp til konserten med svidde grillpølser og øl i perfekt sommervær. Det var en konge kveld som varte til sola stod opp.


Dag 2. Mer av det samme. Late timer på stranda. En lett joggetur. Pils og pøls. The Killers avsluttet dag 2 og vi måtte tilbake på jobb onsdag morgen.

Men dagene på jobb er heldigvis få. Torsdag 2. juli drar jeg ut på årets ferie. Skjønt ferie. Jeg skal reise med Arild og Maja. De ligger ikke på latsiden. Her er planen:

2. -5. juli: -etter ei natt i Milano tar jeg tog til Monaco hvor jeg skal møte mitt reisefølge. Her skal vi overvære prologen i Tour de France. Krysser fingrene for at Hushovd tar den gule trøya.

5. - 12. juli: -Siror i Dololittene. Her arrangeres italiensk 5-dagers.

8. juli: - hviledag og U2 konsert i Milano

12. -17. juli: - "høydesamling" med sveitsiske fjellgeiter i St. Moritz. Vi skal bo på 2400 meters høyde. Her blir det fjellturer om vi ikke snør inne...

17. - 21 juli: - nå drar jeg videre til Amsterdam. Vi skal nyte kanallivet og avslutter med ny U2 konsert.

Jeg ser frem til en deilig og variert ferie og forhåpentligvis ser jeg slik ut når jeg kommer hjem:
Mmmmm grillling:

Endelig: seier i Jukola

Etter en tøff natt kronet vi det hele med seier i morgentimene i dag. Daniel tok knekken på Halden og Kalevan Rasti på slutten. Før det hadde vi tatt igjen en over 10 min stor ledelse som Halden opparbeidet seg på nattetappene. Jukola med 1450 lag til start er en mammut av en stafett. Kanskje Tiomila henger høyere i Norge, men det er ingen tvil om at Jukola er tøffere å vinne ettersom konkurransen er jevnere når etappene er 3 færre enn på Tiomila. Nå har vi klart det.

Jeg gjorde et bra løp og kuttet ned forspranget med 4 minutter. Vi hadde hele tiden et lite håp, men at det faktisk ble vi som vant er nesten for godt til å være sant. Nå er jeg bare glad for prestasjonen vår. Dette var snadder.

Seier i Spicheren - Båten

Les mer her:

http://www.spicheren-baaten.no/

Mens vi venter på Jukola

I går var siste offisielle uttaksløp foran Jukola stafetten. Enkelte av gutta skal få lov til å vise seg verdige i Pinsen og er UK i tvil må vi vente til etter NOM før laget endelig er klart.

I Furulunden hadde vi ei løype på 7,0 km. Baptiste vant på drøye 35 min. Jeg hanglet inn på 38.40 med pinnestive bein. Kroppen min bruker veldig lang tid på å restituere seg etter ei helg med 3 løp. Et skummelt aldringstegn.

Det toppet seg da jeg mot 18. post kjente en deilig lukt av grillmat. Fokus på kart og kompass ble ersattet med lysten på en saftig grillpølse. Jeg bommet over 1 min på 18. post. De neste dagene skal jeg bruke på å tilvende meg lukten av grillmat, slik at jeg ikke blir satt ut av spill i de finske skoger. Så frem med grillen. Nå ladder jeg mot Jukola! Nam nam.

NOM testløp - fra tiger til tøffel

Blikket på bildene taler sitt eget språk, men kort oppsummert var jeg en postbom fra pallen på mellomdistansen og endet som 7. beste norske. Det løpet skal jeg bygge videre på. Her var det mye bra løping, men altså ikke den nødvendige innertieren.

På langdistansen var de mentale batteriene tappet før 1/4 av løypa av unnagjort. Jeg ble totalt psyket ut da jeg misset første drikkestasjon. Fokus forsvant og jeg klarte aldri hente meg inn igjen. Fullførte løpet i rolig jogg og ble nest sist.

Med en middels-minus sprint og 11. plass på første løpet blir nok Jukola neste høydepunkt.

Her avslutter jeg mellomdistansen med beste strekktid til nest siste og siste post:

Her avslutter jeg langdistansen:

Takk til Snorre Veggan som jeg har stjelt bilder fra.

mmmm... Tiokake

Tusen takk til alle som fulgte oss gjennom natta. Jeg har fått vanvittig mange gratulasjoner de siste dagene. Gøy at dere følger oss.

En spesiell takk til mamma og pappa som vartet opp med kake igår. Den var fantastisk.
Jeg tar med resten av kaka på banketten i helga :)

Tiomila - fra senga til seier

Probemstilling: "Skal man løpe når man ikke er 100%". Jeg grublet helt til jeg startet oppvarmingen kl 02.40 natt til søndag. Når man løper stafett er det ikke bare meg det går ut over. Hva vil lagkammeratene min si om jeg starter med sykdom i kroppen og løper laget ut av seierskampen? Dette spørsmålet gikk gjennom hodet mitt 1000 ganger i dagene før Tiomila.

Jeg var på landslagssamling i Påsken. Jeg avsluttet samlingen tirsdag før Tiomila og skulle bare hjem, pakke om bagen og reise sammen med laget til Skåne torsdag morgen. Onsdag står jeg opp med begynnende forkjølese som utvikler seg utover dagen og ender med feber på kvelden. Panikken brer seg. Jeg reiser allikavel til Skåne som planlagt. Mens gutta er ute på 2 økter med kart torsdag ligger jeg i senga. Fredag drar jeg ut å løpe 8 min alt jeg kan på grusvei for å teste kroppen. Jeg puster som er hval. Det ender med feber på kvelden. Jeg står over enda ei nattøkt.

Pascal er positiv og ønsker at jeg løper tross at jeg ikke er frisk. Lørdag jogger jeg rolig sammen med KOK gjengen. Jeg puster fortsatt tungt, men kommer meg igjennom 45 min jogg uten å få feber. Herlig. Nå venter 10 timer i senga før jeg skal ut på min 10 km.

Jeg står opp 23.30 natt til søndag. På vei til samlingsplass dundrer White Lies med Death i bilen. Blir det meg og min skrantende kropp som skal bli døden for KOK i natt? Under oppvarmingen øyner jeg et håp. Jeg dropper å pumpe nesen full av saltvann og kjeften full av paracet. Nå er det en ting som gjelder: Gi alt for KOK. Resten var natta er historie.

Vi gjennomfører en perfekt stafett og vinner. Sinnsykt. Tenk om jeg hadde holdt senga natt til søndag..