Opptrening i slow motion

Det er nå 2 mnd siden jeg brøt 2 timersgrensen på Svalandsgubben. For de uvitne er Svalandsgubben er skogsløp over 27 km i sørpe og motbakke. Et slit av dimensjoner og nærmest legendarisk på Sørlandet. En rusten utgave av megselv hanglet gjennom løpet og jeg sliter fortsatt med etterdønningene.

Resultatet av løpet var ikke bare plass i adelskalenderen. Jeg fikk også konstatert brist i muskelen på fremsiden av låret. Skaden gjorde at jeg feks ikke klarte å løpe opp en fortauskant uten å få vondt. Planen om å starte opptreningen mot 2009 1. november ble dermed utsatt på ubestemt tid.

Før jeg visste ord av det kom julestria. Fortsatt småjogget er på mølla på 11 km/t. 8 uker var gått og det var lite tegn til bedring. Min avtale med coach Pascal var å ta hele julen fri om jeg ikke hadde noe bedring. Jeg begynte bra og hadde fri lille julaften. Julaften måtte jeg bare ut å lufte meg litt. Besøk hos svigers i Sandnes uten trening er nok Mission Impossible. Til min store overraskelse klarte jeg å løpe de tøffe stigningene i Sandveparken uten smerte. Her snakker vi opptil 3-4 meter høydeforskjell og bakker som er minst 20-30 meter lange. Det var en fantastisk følelse.

Nå 5 dager seinere har framgangen fortsatt. Jeg har klartet bakkene rundt Stampane i Kristiansand. Noen sågar 70-80 meter lange og minst 15 meter stigning. Min neste milepæl og dagens treningsøkt er å gjennomføre ei runde i lysløypen i Baneheia. Deretter skal jeg en gang på nyåret forsøke en tur på stiene i Bymarka. Jeg er mer nervøs på disse øktene enn på noen konkurranse. Hele veien venter jeg på et stikk i lysken. Til nå har de uteblitt. Med min nye Forerunner 405 som følgesvenn håper jeg fremgangen fortsetter. Målet er å være med når KOK drar til Danmark om 3 uker.