Jostein Andersen

2011 - topp 10

2011-12-23T09:03:00.007+01:00

Da smyger 2011 seg snart over i 2012. Det eneste som står i mellom er en etterlengtet juleferie.

Det har vært full fres dette året. Høydepunktene har stått tett og jeg tenkte komme med en liten topp 10 liste.

Her er nedtellingen:

10. Dra på Ikea for å kjøpe kommode
- i februar forlot jeg Kristiansand. Alt jeg trengte var lempet inn i min lille Hyundai Getz. I Oslo ventet ny samboer. Byttet ut Baptiste med Elisabeth. Det første jeg trengte var en kommode og den ble kjøpt på Ikea

9. Crystal Palace sender Manchester United ute av ligacupen
-det har vært mange magre år for min favorittlag. Start er heller ikke i siget og rykket ned i 2011, men Palace har begynt og vinne kamper igjen. Å vinne på Old Trafford smaker ekstra godt.

8. Kaste krykkene etter akillesoperasjon
-fra juni til november hadde jeg på joggeskoene 11 ganger. Hver gang var det en smertefull opplevelse. Operasjon var uungålig og etter 3 uker på krykker kan jeg nå gå igjen. De første ordentlige treningsøktene på sykkel er gjennomført. Nå går det bare en vei!

7. Traske rundt i Valle de Restonica på Korsika
-tok turen til Korsika i juli. Ei fantastisk øy. Hadde mange fotturer. Alle spektakulære, men Valle de Restonica tok kaka. På mange måter..

6. Krysser målstreken i New York marathon
- som nevt var treningssommeren forferdelig og forventningene til løpet lave. Mitt forrige blogginnlegg var om dette løpet. Ta en kikk.

5. Sitte på Slogen og kikke utover Romsdalsalpene
- hadde min første Norgesferie i sommer. Prikket inn noen topper. Slogen var en av dem. Etter å ha klatret 900 høydemeter i tett tåke åpenbarte Slogen seg sammen med en resten av Romsdalsalpene. Under oss var fjordene dekket av bomull. Jeg ble topptur frelst på denne turen.

4. Første spadetak i Ogmundsvei
-Elisabeth har hatt et pågående boligprosjekt i lengre tid. Jeg har vært med på deler av reisen. En skikkelig berg og dalbane som nådde sin foreløpige topp da bygging begynte i desember. Flytter vi inn i august neste år??

3. Danse i pudder i Davos
- overgang 2010 - 2011 feiret jeg i Davos. Min lokale kjentmann Matthias tok med meg på den råeste nedkjøringen jeg noen gang har opplevd. Vi hadde en fjellside for oss selv med pudder til over knærne. Det var 1500 negative høydemetre jeg aldri kommer til å glemme.

2. Tiomila 2. etappe
-jeg løp ikke mange o-løp i 2011, men et av dem var 2. etappe på Tiomila. Fikk et drømmeutgangspunkt og ble liggende i en 3 mannsklynge i tet nesten hele etappen. På siste gafling ble det bommet,men ikke av meg og jeg kunne sendte ut Isak over 1 min foran lag nr 2.

1. Bryllupsfest på Brunkollen
-hadde ikke trodde jeg skulle gifte meg i 2011, men sånn ble det. Festen ble en perfekt helaften takket være en lekker brud, våre festglade venner og en talefør familie.
I tillegg er det en urangert hendelse som gjør 2011 komplett og 2012 særdeles uforutsigbart.

God jul og godt nyttår!

Veien gjennom New York maraton

2011-11-28T15:15:00.004+01:00

Etter et 150 dagers langt skademareritt stod jeg klar på startstreken. Siden juni hadde jeg løpt 12 ganger. Den lengste på vei målte 8 kilometer. 2 dager før avreise var jeg ute å jogget i 30 min. Det gjorde vondt i akilles. Jeg hadde for sikkerhetsskyld gått opp 5 kilo siden sommeren . Nå står jeg på startstreken klar for å gå løs på 42 kilometer. Hvor dum går det an å bli??

48 timer tidligere. Jeg ankommer Gardermoen og er klar for avreise. Det blir bråstopp i Check-in da jeg hadde glemt å søke ESTA for å komme inn i USA. Flyet går uten meg. Etter 2 timers krangling med SAS får jeg ny billett dagen etter.

Det ble en hektisk dagen før dagen i NY. Jeg ankommer det store eplet ca. 16 timer før startskuddet går. Jeg drar rett til uthenting av startnummer og rekker fristen med 15 minutters margin. Deretter spiser jeg en gresk kebab før jeg møter reisefølget mitt utenfor Madison Square Garden. Får med meg en heidundrende hockeykamp. Senga finner jeg ved midnatt. Om 4,5 timer er det på tide å stå opp og dra til start..

Så står jeg altså her. Ved startstreken. Klar. Vel, kanskje ikke. Men jeg gleder meg. Spiser 1 paracet og 1 ibux mens jeg venter på startskuddet. Det første stegene er forferdelige. Løypa begynner med 1 km motbakke over Staten Island Bridge og uten oppvarming gjorde det svært vondt. Jeg fisker opp 2 piller til fra handsken.

Smertene blir borte og løpslysten tar over. Jeg finner en fin flyt gjennom Brooklyn og storkoser meg. For et liv det er. Band spiller langs løypa. Publikum er i ekstase. Jeg er i ekstase. Sola varmer og jeg kaster supertrøya. Det er bare å nyte. Jeg kikker på klokka i det jeg passerer 10 km. 35 min. What? Regner ut at det gir sluttid 2.29. Smiler litt for meg selv og løper videre.

Nærmer meg 20 kilometer. Joda, jeg åpnet nok en smule hardt. Passerer halvmaraton på 1.17 og lårene begynner å bli vonde. Smertene i akilles tiltar og jeg må ned i hansken igjen og plukke opp 1 paracet og 1 ibux. Siste dose smertestillende. Ikke mer nå..

Nå ser jeg broen over til Manhatten. Første delmål er i sikte: Manhatten og passering 26 kilometer. Det gjør vondt nå. I lårene. Jeg innser at man helst bør trene litt før en løper maraton.

Kommer inn på Manhatten. Det er tettpakket. For en stemning. Jeg får runners high. Elisabeth får øye på meg og heiingen overgår til og med amerikanerne. Jeg får tilbake gnisten og klarer å nyte 1 km til. Vi skal nå løpe opp Manhatten, over til Bronx og tilbake til Manhatten før målgang i Central Park.

Runners high går over. Nå gjør det skikkelig vondt i lårene. Får lyst til å gå, men jeg kan jo ikke gå når det står folk tett i tett og heier. Løper videre. Tempoet har dalt. Jeg må finne på noe. Fortsatt 13 kilometer igjen og lårene er som tømmerstokker. Kommer på at jeg kan gå gjennom hver væskestasjon. På broene over til Bronx er det ikke folk: da kan jeg gå her også. Finner flyten. Løpe, gå, løpe, gå.

Kommer inn i Central Park. Oi, nå går det seint. Men det er kun 5 kilometer igjen. Jeg traver avgårde. Det er ikke pent. Det er ikke kjapt. Det er heller i godt. Men. Det går fremover og tro det eller ei: jeg koser meg. I Central Park møter jeg supportgjengen. Herlig opptur.

Siste mile. Det begynner å stamme seg i leggene. Må ikke få krampe nå. Det går over. 500 meter igjen. Ai ai, der nappet det bak i låret. 300 meter igjen. Krampa kommer! Baksiden var låret. Ser mål foran meg. Må stoppe allikavel. Føler meg passe dust der jeg står og tøyer krampa mens jeg ser målseilet foran meg. Krampa forsvinner og jeg jogger i mål. 2 timer og 49 minutter viser klokka. Ikke noe å skryte av, men jeg er utrolig fornøyd med opplevelsen jeg har hatt gjennom New Yorks gater.

Maraton er en spesiell øvelse. Oppturer og nedturer om hverandre. Det er tøft. Både fysisk og psykisk. Men først og fremst er det en stor opplevelse både med og uten treningsgrunnlag.

13 dager igjen - Berlin 2012

2011-10-24T15:02:00.002+02:00

Jeg er inne i "formoppkjøringsperioden" nå. For meg vil det si at jeg har droppet syklinga og dermed droppet treningen. Siste sykkelturen var ikke mindre enn 4 timer og 8 minutter lang og tok meg fra Kjelsås til Fredrikstad. 108 kilometer i lett motvind.

Jeg har trappet opp løpingen litt siste uken. Forrige onsdag smalt jeg til med 18 kilometer. Min lengste tur på 4 måneder. Skal si jeg ble stiv i låra og leggene. Akillesen var utrolig samarbeidsvillig og jeg avsluttet uten smerter. Herlig. Riktignok kortvarig lykke da jeg hadde hovnet opp dagen etter.

Nå har jeg hatt 5 dager uten trening - hvis du ser bort ifra de 5 intervalldragene jeg hadde på utdrikkingslaget mitt på lørdag. Kvalitetsøkt kombinert med alkohol er kanskje ikke etter læreboka. Men moro var det :) Fikk også en påminnelse om at nakenbading i mørket ikke er så smart.

Hvem er det som går til operasjonsvurdering 8 dager før startskuddet går på et marathon? Sammen karen som også har meldt seg på Berlin Marathon i 2012...

52 dager igjen - Smerte er midlertidig

2011-09-15T08:01:00.003+02:00

Med 52 dager igjen har jeg endelig fått stilt diagnosen. Ikke den mest lystelige, men sånn er livet. Jeg har altså Akillesparatendinose. Det vil si at akillessenen er helt fin, mens en hinne rundt akilles ikke er så fin. Ved anstrengelse hovner hinnen opp og det gjør heftig vondt. Det positive er at hinnen leges raskt: ca 2 uker og at smerte er midlertidig. Jeg kan ikke gjøre vondt værre på lang sikt.

Hva kan jeg gjøre? Operere: Ja. Det har jeg gjort før. Andre ting: Tja. Hva gjør jeg? Jeg skal sørge for at jeg har den fineste muskulaturen i feltet 6. november. En stiv muskel kan øke irritasjonen på hinne.

Helt konkret skal jeg gå til akupunktur en gang i uke frem til løpsstart. Jeg har også investert en god høvding i kompresjonsprodukter som skal sørge for maksimal restitusjon av leggene. Tøying er tilbake på programmet og eksentrisk styrke er ut. Sykkelsetet er fortsatt en god venn, men jeg skal prøve å presse inn en løpetur eller 2 i uka. Planen er å løpe 10 * 3 min sakte film i morgen.

Klarer jeg å gjennomføre NY marathon med Akillesparatendinose? Blir spennende å se. Jeg er optimist og satser på å gå under 3 timer og håper det holder til å slå Thomas Alsgaard.

60 dager igjen - Toget går

2011-09-06T15:18:00.002+02:00

Det er idag 60 dager igjen. Det er 67 dager siden jeg begynte nedtellingen. Etter at jeg startet denne nedtellingen har jeg ikke vært istand til å gjennomføre en eneste treningsøkt uten smerter. Hviler det en forbannelse over nedtellingen?

I dag skal jeg ut å løpe. På programmet står 3 runder rundt Songsvann. En økt jeg måtte utsette igår pga smerter i akilles. Økten blir en 10 kilometers tur. Ikke akkuart maratontrening, men et steg av gangen. Får jeg tilbakefall nå er jeg redd toget går...

68 dager igjen - Tålmod er en pest

2011-08-29T12:16:00.005+02:00

Mens jeg venter på å komme igang med løpetrening mot NY maraton kan dere følge mine sykkelturer i Nordmarka her:

Lommekjent.no

Jeg jakter Nordmarkas beste bakverk. Bildet viser helgens fangst på Finnerud Sportstue. Ei fantastisk god blåbærbolle med vaniljekrem. Kom gjerne med tips.

81 dager igjen - Ny sykkel

2011-08-16T09:48:00.005+02:00

Å være skadet kan være kostbart. Spesielt når en i desperasjonen etter å få litt mosjon må ty til alternative metoder. Så igår bestilte jeg en Diamant Apex T3. På internett selvfølgelig.

Forrige uke løp jeg 8 km. Ei økt som endte med vondt i akilles. Dermed var saken klar: Jeg løper ikke før jeg kan gå ut av senga om morgenen uten å ha vondt. Det har nå gått ei uke og jeg nærmer meg.

Så inntil videre består treningen min av sykling. Enten som langtur eller som bakkeintervall opp Grefenkollen samt at jeg står i ei trapp med sekk på ryggen og kjører såklar eksentrisk styrke på leggen.

90 dager igjen: Fjord og fjell

2011-08-07T15:12:00.005+02:00

De siste 2 ukene har jeg vært på en skikkelig Norgesferie. 10 fylker på 2 uker.

Den første uka var jeg på Sørlandet. Tæan i tanga. Båttur. Grilling. Bading. Kaizers konsert.

Den andre uka dro jeg til Møre og Romsdal på min første skikkelig Norgesferie siden barneskolen. Jeg er bitt av topptur basillen og Møre er et paradis for sånne som meg. Vi gikk 4 turer: Keipen i Geiranger, Slogen ved Hjørundfjorden, Saudehornet i Ørsta og Romsdalseggen i Åndalsnes. Alle turene var helt fantastiske.

Tror jeg lar bildene tale for seg. Jeg har allerede prikket ut nye topper som venter neste sommer.

Klikk her for bilder.

Nå skal jeg fokusere på maraton. Det vil si jeg skal bli frisk/frisk nok. Jeg har en akilles som ikke tåler trening. Dermed blir det ganske rolige dager fremover med korte løpeøkter på flatt underlag og sykling.

111 dager igjen - Korsika

2011-07-17T15:33:00.003+02:00

Med 111 dager igjen har jeg full treningsstopp. Akillesene vil ikke være med på leken og da er det bare å lystre. Har fullført en pillekur uten at det gav det store positive utslaget. Nå blir det treningsstopp på ubestemt tid.

Jeg startet treningsstoppen med en superdigg ferietur til Korsika. Ei uke med leiebil og 3 stoppesteder. Porto, Corte og St. Florent. Vel hjemme er det bare en ting å si: Korsika er helt nydelig. Utrolig fin natur med hvite strender og spektakulære fjell, god mat og deilig vær.

Sjekk ut et lite slideshow jeg har klippet sammen:

https://picasaweb.google.com/josteinandersen/Korsika_2011?authuser=0&feat=directlink

Jeg anbefaler Korsika på det varmeste for tur- og matglade reisende.

122 dager igjen - Pillepause

2011-07-06T13:05:00.006+02:00

Det var ikke lenge Adam var i paradis. Det vil si: Adam har knasket på eplet i flere uker allerede, så dagens tilbakeslag er ikke så overraskende. Nå skal eplet byttes ut med piller. Etter 1 mnd særdeles plagsomme hælsener tar jeg nå affære før alvoret virkelig begynner.

Jeg hadde 3 veldig bra dager på Ormöen i Østersjøen. Været var ikke det store, så det ble god tid til trening. Øya hadde en idyllisk 3 km lang grusvei som gikk fra brygge til brygge på tvers av øya. Småkupert og svingte. Aldri kjedelig. Denne strekningen tilbakela jeg 20 ganger fordelt på 4 økter. Åpnet med intervaller hvor jeg løp 10.45, 10.40 og 10.11. Idioten klarte ikke holde seg og gikk rett i syrehimmelen på siste draget. De andre øktene var "rolige" med en snitt fart på 4.25 min/km.

Vel, hjemme smalt jeg til med 9 * 4 min intervaller opp Akerselva og inn Maridalen. En perfekt maratonøkt, men akillesene mine likte ikke helt belastningen. Tross problemene fortsetter jeg treningen som planlagt ut denne uka. Da har jeg løpt 200 km siste 10 dager.

Lørdag drar jeg på ferie til Korsika. Jeg skal prøve å trene lite for å lege akillesene. Håper på ei uke med ordentlig sommervær og masse godt i magen. Øya innbyr til turer i mektig kystlandskap og bading i krystallklart vann. Jeg gleder meg:)

Veien til New York

2011-07-01T12:37:00.004+02:00

På hjemmesiden til New York marathon telles det ned. Det er idag 127 dager igjen til start. Den magiske datoen er 6. november. Da skal jeg være klar og jeg skal løpe NY marathon på under 2 timer og 30 min. Jeg gleder seg til å gå løs på de 42 kilometerne. Mest av alt gleder jeg meg til folkelivet og stemningen. Men jeg gleder meg også til å føle meg supersprek og cruise gjennom løypa og bryte 2.30 barrieren.

Jeg tenkte bruke bloggen til å fortelle om min vei til NY. Mest for moroskyld, men også for å legge press på meg selv. Det er lenge til start og jeg må holde trykket oppe helt frem til den magiske datoen.

Så hva er status 127 dager før start? Jeg har akkurat avsluttet vårsesongen i orientering. Mitt treningsgrunnlag er bedre enn noensinne, men de store resultatene har uteblitt. Det har vært noen høydepunkt, som på Tiomila. Totaltsett har vårsesongen ikke svart til forventningene.

Min største utfordring akkuart nå er at akillesene mine er sykt vonde. Hver økt er smertefull. Hvor morgen på vei ut av senga er smertefull. Det er ikke ideelt når jeg skal legge inn veiøkter. Tiltaket er å tøye mye og bite i meg smerte enn så lenge.

Planen den neste uke? Jeg drar med fruen på familiebesøk på ei øde øy nord for Stockholm. Den inneholder en 3 km lang vei på langs av øya. Her skal jeg samle mine første kilometer på veien til New York. Økten lørdag blir en intervall: 3 eller 4 * 3 km. Let the games begin :)

En suveren leilighet er lagt ut for salg

2011-01-15T09:40:00.002+01:00

Visning på torsdag kl 17.00. Alle er velkommen :)

Klikk her

Pudderjakt i Davos

2011-01-05T21:14:00.004+01:00

I nyttårshelgen har jeg vært på en aldri så liten snartur til Davos. Her er et knippe bilder:

Davos snacks

Mange takk til vertskapet for et herlig opphold!

Nye muligheter i ny by

2010-11-05T07:11:00.004+01:00

Etter å ha tilbrakt omtrent hele mitt liv på Sørlandet pakker jeg om kort tid sekken. Jeg har vært på jobbjakt i høst - mange vet sannsynligvis hvorfor:) En passe tidkrevende prosess mye takket være utstrakt bruk av webskjema for å sende inn søknad.

Slitet med søknader og intervjuer har betalt seg og jeg begynner 17. januar i ny jobb på Grønland - i Oslo. Firmaet jeg skal begynne i heter Geodata. Stillingen er IT-driftsansvarlig. Jeg gleder meg.

Før jeg startet jobbjakten var jeg på en 2 ukers rundreise i Tyrkia. Et herlig land med gigantiske kontraster på alle måter: rik - fattig, hav - fjell, by - land og ikke minst godt og dårlig vær. Vi fikk med oss alt og koste oss. Turens høydepunkter var å traske rundt i historiske Istanbul, besøke steinformasjonene i Kappadokia og løpe til bortgjemte bukter i Fethiye. I tillegg har vi sett utallige ruiner av romerske byer.

Jeg har også vært en tur i Istanbul og laseroperert øynene sammen med far og søster. Forhåpentligvis gir dette falkeblikk i o-løypa i våren. Samtidig fikk jeg med meg Fenebache - Galatasaray. . det var rått.

Motivasjonen for å trene er høy. Jeg ser virkelig frem mot følgende høydepunkt i 2011:
1. Tiomila
2. Holmenkollstafetten
3. NM sprint
4. Jukola
5. New York maraton

Oslo Maraton - nesten bare kos

2010-09-28T09:22:00.005+02:00

I helgen fullførte jeg mitt første maraton. En prestasjon jeg er ganske så stolt av. Løpet var første steg på veien mot den store drømmen: New York maraton.

Prosjektet startet på forsommeren. Det første jeg skaffet meg var en asvalt-kompis. Andreas Høye var ikke vanskelig å overtale. Vi meldte oss på i Oslo siden det var kort å reise. Her skulle vi løpe inn til en tid som gjør at vi kan melde oss på NY maraton neste år. Den magiske tiden er 2.52. Jeg siktet meg inn mot 2.42. 38 min på mila.

Jeg begynte å legge inn litt asvaltløping i juli. Lårene likte dårlig det harde underlaget. Det gjorde vondt. 10 kilometer var nok til at lårene protesterte. Men jeg kjørte på. Fikk min første 35 km langtur og overlevde. Treningsmengden i juli og august ble på ca. 30 timer per mnd. Alt løping. 30 % asvalt.

De siste dagene var jeg riktignok skeptisk. Formen var treningkast 4. Jeg skippet halvmaraton testen i Stavanger og reiste til Oslo uten å ane hvordan jeg lå an i forhold til måsettingen. Smart.

Startskuddet gikk i Oslo. Jeg var løpskåt og skjemaet til 2.42 ble kastet fra første steg. Første kilometeren 3.27. En klynge på 15 løpere rykket ifra. Jeg ble liggende først i gruppe 2. Jeg utvekslet målsetting med Harald Aas. Vi skulle begge ned mot 2.40. Perfekt. Kun få kilometer seinere løp jeg ifra han. Veldig smart. Den første runden lå jeg stort sett å dro på en svensk konkurrent. Det var ingen i syne foran meg.

Halvmaraton ble passert på 1.17.02. Jeg var 15. mann i løpet. Alt for fort. Det syntes også svensken, så han sakket av etter runding. Men jeg kjørte på. Nå begynte jeg å se løpere foran meg. 15 mannsklynga var blitt kjørt i senk av en superpigg Andreas Høye. Jeg kunne forsyne meg av nedfallsfruktene.

Stadig plukket jeg nye løpere. En nydelig følelse - for meg iallefall. Ingen av dem hang seg på. Etter 27 km begynte lyskene å bli vonde. Jeg hadde også hold. Sluttet å drikke. Jobbet hardt med å holde moralen oppe. Heldigvis hadde jeg hele tiden en ny rygg å jakte på. Jeg gav blaffen i klokka. Kun ryggene foran meg som betydde noe.

Siste kilometeren. Jeg passerte en skikkelig kjørt løper på Aker brygge og var nå nr.5. Høye stod i målområdet som norgesmester. Jeg følte meg som en million. For en dag. Siste bakken opp mot mål var slem. Da kjente jeg for første gang at jeg var sliten. Droppet sluttspurten og tok meg tid til å nyte de siste meterne. Klokka viste 2.34.07 da jeg krysset mållinjen.

Nå venter løpsfri og en herlig ferie før jeg starter jakten på nye mål i 2011.

Tusen takk til mamma og pappa for glimerende coaching og Slevik gjengen for stort engasjement langs løypa.

Going down that lonely road

2010-06-27T08:28:00.006+02:00

På tide å se fremover. Neste utfordring: Oslo Maraton 26 september. En skikkelig utfordring. Første steg på veien dit var terrengkarrusellen sin sommeravslutning lørdag. På programmet stod 21 tøffe kilometer i skikkelig sommervarme.

Det var også duket for en aldri så liten familieduell. Gamlingen fikk 1 times forsprang og første mann i mål vant. Her er fatteren i fint driv:

Jeg hadde en tung dag i skogen. Det ble derfor en slitsom jakt på stive bein. Etter 20,5 kilometer fikk jeg øye dagens viktigste konkurrent foran meg. Dermed gikk jeg seirende ut av familieduellen til tross for at gamlingen tjuvstartet med ytterligere 15 min. Jeg ble forøvring nr 2 i løpet slått med et drøyt minutt av Ole Kristian Heggheim.

Den svarte natten

2010-06-24T09:18:00.010+02:00

Mye har blitt skrevet og sagt om min etappe på Jukola. For å sitere mamma som fulgte Jukola fra sofaen: "Jostein ville aldri stempla på feil post. Det må ha skjedd noe". Mamma hadde rett.

Dagene før Jukola trente KOK-laget på godt opptråkkede Jukolatreningskart. Vi skjønte fort at dette ble en utfordring. Skikkelig dritt terreng. Akkuart som hjemme. Nettopp derfor så både gledet og gruet jeg meg til etappen. Tenk og løpe med nr 1 på brystet i et terreng som passer en sørlending perfekt.

Startskuddet går. Det er mørkt. Det regner. Jeg er pigg. Må jobbe hardt for å ikke falle bakover i klynga over jordet ut fra starten. Er rundt nummer 15 på startpost. Har veivalget klart. Spikrer første post. Deilig. Post nr 2 er lett. Til tredje ligger jeg bak Kalvan Rasti. Har full kontroll. Da skjer det. Ei grei smeller inn i venstre øye og tar med seg venstre kontaktlinse. En perfekt inngang blir til bommen under:

Det koker litt for meg mot fjerde post. Jeg merker at jeg har store problemer med å lese både kartet og terrenget. Det går opp for meg at venstre linse er borte. Jeg banner og stresser litt. Jeg er ikke lenger "My own master". Jeg legger etterhvert en ny taktikk: Følg køen. Sjekk retning og les deg inn etterhvert.

Ut fra 5 post gjør jeg det fatale. Jeg overser 6. post på kartet og prikker ut 7. post som min neste. Pugger koden og ligger i køen samtidig som jeg sjekker kompasset. Jeg husker at jeg krabbet opp kollen like før 6. post. Jeg treffer 6. post. Kaster et blikk på koden. Ikke min, selvsagt. Tenker at min ligger mye lengre fremme og det er bare å følge køen videre:
Noen hundre meter etter det som var min sjette post merker jeg at køen ikke lengre går i retning av min post. Jeg stopper. Står stille i 20 sekunder. Prøver å lese kartet ordentlig. Finner ut hvor jeg er og sprinter opp på kollen. Her blir jeg fanget opp av en ny kø og jeg følger denne inn i posten. Stempler 7. post. Slik fortsetter etappen. Ligge i kø. Stoppe. Ut av kø for å finne post. Inn i kø. Utrolig frusterende. Jeg føler at jeg taper enormt med tid.
På langstrekket under kikker jeg på kartet tre ganger. Først på vei ut av posten. Så ved det store hogstfeltet vest for vannet og til slutt når jeg er på toppen av kollen på vei inn i posten. Resten av strekket trasker jeg bare med køen i sneglefart.
Inn mot veksling får jeg en etterlengtet opptur. Utrolig nok er jeg bare drøyt 4 min bak med de andre forhåndsfavorittene rett foran. I mitt hodet burde det vært 10 min. Jeg sender avgårde Svensen og trasker brikkeavlesning. Stempler. Damen i kassen nikker "Ok". Jeg tar av GPS. Går mot utgangen da en finne roper etter meg. Jeg blir med inn på bakrommet hvor jeg får forklart at en stemping mangler. Lyn fra klar himmel.

Å diske et lag på Jukola er en opplevelse jeg unner ingen. Jeg vet hvor hardt mine lagkammerater har jobbet for at vi skulle vinne - noen for første gang. Å ødelegge deres drøm er en råtten følelse.

Jeg løper aldri et viktig o-løp med kontaktlinser igjen...

GULLrekka komplett

2010-03-29T08:16:00.004+02:00

I helga var det duket for sesongåpning. Nord for København arrangeres hvert år Danmarks største stafett: Spring Cup. Vi gikk helt til topps. Dermed har jeg en komplett gullrekke med seier i NM, Tiomila i Sverige, Jukola i Finland og Spring Cup i Danmark. Ei rekke jeg er ganske så stolt av.

Oppladningen til årets sesong har vært problematisk. Det er kun drøye 3 uker siden jeg løp over 60 min for første gang i år. Når jeg i tillegg reiser småsyk til Danmark er ikke oddsene på min side. Jeg kan takke et forhåndsuttak for at jeg var på laget.

Andreas Høye løp første etappe. En oppgave han løste utmerket- igjen. Han var hele veien med i teten med full kontroll. Bra levert, Andy! Baptiste tok kommandoen på andre etappe og sendte meg ut i tet.

Jeg var selvsagt usikker på formen, men nervene var ersattet av full konsentrasjon. Den tekniske gjennomføringen var tilnærmet perfekt. Fant kun en bom på 5 sek når jeg gikk igjennom løpet. Dessverre gikk det tyngre og tyngre utover i etappen. Jeg måtte helt i kjelleren. Mer sliten har jeg nok aldri vært etter et o-løp. Etappen på 7,9 km løp jeg på 38.20. Kilometer tid 4.50. En max prestasjon de forutsetningen jeg hadde.

Jeg ble utklasset av OK Orions bronsevinner fra VM langdistanse på min etappe. Daniel fikk dermed en solid oppgave som avslutter. OK Orion lå 2.50 min foran oss når jeg gav Daniel kartet. Med et superløp reddet han dagen og sikret seieren. Med 3 supre lagkammerater føltes seieren litt som min "testimonial". En følelse jeg vil kvitte meg med frem mot Tiomila.

Zermatt 2010

2010-02-26T22:24:00.002+01:00

Ei fantastisk uke i Zermatt, Sveits er over. Her er blinkskuddene:
Klikk her - om du vil se :)

Rømte til fjells

2010-02-07T18:49:00.006+01:00

Jeg er for tiden på nivå 5 på desperat skalaen (jmf forrige innlegg). Siden jeg ikke ser lyset i tunnelen rømte jeg likegodt til fjells. Nærmere bestemt Bortelid. Med knallblå himmel og blikk stille ble det er deilig dag med ski på beina.

Ikke godt for foten, men definitivt godt for sjelen :)

Jernhesten, badeballen og meg

2010-01-22T13:07:00.004+01:00

Jeg er aktiv motstander av alternativ trening. Det være seg sykling, langrenn, styrke eller annen form for treningssenter gymnastikk. Hva gjør man da når man ikke kan løpe på grunn av en betennelse i foten? Jo, man blir desperat og legger alle prinsipper til side. For å finne ut hvor desperat jeg er for øyeblikket bruker jeg følgende skala:

Nivå 1
Smerte er midlertidig. Jeg trener som normalt og satser på at det går over.
Nivå 2
Smerte er ikke midlertidlig. Jeg må trappe ned på treningen. Ta en hviledag eller tre.
Nivå 3
Skaden er langvarig. Jeg må velge mellom ikke trene eller trene alternativt. Derfor begynner jeg å gå på ski og sykle.
Nivå 4
Skaden er langvarig og det er begrenset hvor mye ski og sykling jeg kan gjøre. Frem med badeshortsen?!
Nivå 5
Toget har gått. Legg deg på sofaen og prøv igjen om 6 mnd.

Så er spørsmålet: hvor befinner jeg meg på denne skalaen?

Jo, på mandag slo jeg fast at jeg ikke kan gå på ski. Det gjør vondt værre. På onsdag slo jeg fast at jeg ikke har lår til å sykle så mye som jeg ønsker. I dag pakket jeg badeshortsen i treningsbagen. Ergo: Nivå 4.

Jeg har altså nådd det høyeste nivå for desperat treningsform: bevegelse i vann. HJELP! Heldigvis har jeg Eirik Svendsen å være desperat sammen med.

Dream on - work hard!

2009-12-21T07:46:00.003+01:00

2009 er snart historie. Det som gjenstår er julehøytiden. Etter å ha vunnet de 2 siste fellestreningen i KOK ser jeg lyst på fremtiden. Men først et dykk bakover.Sesongen 2009 innholdt 519 treningstimer. En soleklar ny rekord og et bevis på at hard arbeid gir resultater. 2009 ble et nytt fantastisk KOK år. Tiomila vant vi med luke og Jukola etter tidenes thriller. Kan man ønske seg mer?

Jeg har gått noen runder med meg selv etter årets sesong. Er motivasjonsposen tom? Har lyst til å gå på en ny treningsvinter?

Forrige uke trente jeg 10 økter, så svart på spørsmålene over er: JA! Jeg er klar. KOK elite har en sterk stall som har blitt enda sterkere foran neste sesong. Nå skal jeg brette opp armene. Trene hardt. For ingen skal ta fra meg startnummeret mitt :)

Dream on - work hard. Godt nyttår, folkens...

Sølv i NM eller kanskje ikke?

2009-09-14T07:37:00.002+02:00

Åpnet opp avisen idag og leste at jeg har vunnet sølv i NM stafett. Herlig! Dermed står jeg ovenfor et moralsk dilemma. Skal jeg la min Fevennen-lesende omgangskrets leve i troen eller skal jeg fortelle ting slik de er. Lander nok på det siste, selv om det første frister mest. Sannheten er at vi hadde smaken av sølv, men endte på 7. plass.

Jeg ble totalt avkledd i hengemyrene i Ålen. Når jeg steger ut i lyngen er det som å løpe i ei sammenhengende sump. Steget mitt forsvinner langt ned i gjørma og lårene pumper melkesyre. Jeg er sjanseløs og finner ingen glede i å orientere i denne delen av landet vårt.

Den svake mellomdistansen førte til vraking fra førstelaget. Foran stafetten så jeg mørkt på tilværelsen. Tanken på 8,5 km første etappe i sumpen tok nattesøvnen fra meg. Jeg visste hva som ventet. Det kom til å gjøre vondt.

Starten på etappen gikk bra. Jeg navigerte meg til 4. plass gjennom det tekniske område. Kun Haldens Winge var utenfor rekkevidde. Så kom bakken. 200 m. stigning i tung myr. 30 lag passerte meg. Jeg hadde ingen sjanse til å henge på. Marerittet var igang. Sjelden har jeg presset kroppen og psyken så hardt. O-teknikken reddet meg flere ganger når luken frem vokste. Inn til veksling er jeg nr. 9 med 20 sek opp til 2. plass.

Ivar løper 2. etappe og gjør sakene sine bra i begynnelsen. Så går det mindre bra og tiden løper fra oss. Eirik på siste etappe gjøre en fantastisk jobb. Passerer KOK 1, men avstandene frem er for store. Medaljetoget hadde gått og vi blir nr. 7.

Dermed er en helsvart høstsesong over. På tide å hente frem minnene fra i vår og se frem mot neste år. Jeg har allerede prikket inn nye mål.

KOK applying for new coach

2009-08-26T13:34:00.005+02:00

My club Kristiansand OK has started the hunt for a new elite coach.

If you are interested please click the link below:

http://reklamebyraa.no/stilling/

En ny kurs eller bare en "sommerferie"?

2009-06-27T10:04:00.014+02:00

Jukola markerte en milepæl i mitt orienteringsliv. Nå har jeg vært med å vinne de to store stafettene - i tillegg til alle valører i NM stafett.

Ganske rått egentlig om man ser 3 år tilbake. I dag sitter jeg igjen med en "Hva nå?" følelse.

Jeg rømte fra virkeligheten sammen med Eirik og P og dro på telttur til Hove festivalen.
Et av de store høydepunktene var White Lies. Bandet jeg har brukt til å psyke meg opp foran triumfene i Tiomila og Jukola leverte en fantastisk konsert.

Halvdepresiv rock av beste sort. Vi varmet opp til konserten med svidde grillpølser og øl i perfekt sommervær. Det var en konge kveld som varte til sola stod opp.

Dag 2. Mer av det samme. Late timer på stranda. En lett joggetur. Pils og pøls. The Killers avsluttet dag 2 og vi måtte tilbake på jobb onsdag morgen.

Men dagene på jobb er heldigvis få. Torsdag 2. juli drar jeg ut på årets ferie. Skjønt ferie. Jeg skal reise med Arild og Maja. De ligger ikke på latsiden. Her er planen:

2. -5. juli: -etter ei natt i Milano tar jeg tog til Monaco hvor jeg skal møte mitt reisefølge. Her skal vi overvære prologen i Tour de France. Krysser fingrene for at Hushovd tar den gule trøya.

5. - 12. juli: -Siror i Dololittene. Her arrangeres italiensk 5-dagers.

8. juli: - hviledag og U2 konsert i Milano

12. -17. juli: - "høydesamling" med sveitsiske fjellgeiter i St. Moritz. Vi skal bo på 2400 meters høyde. Her blir det fjellturer om vi ikke snør inne...

17. - 21 juli: - nå drar jeg videre til Amsterdam. Vi skal nyte kanallivet og avslutter med ny U2 konsert.

Jeg ser frem til en deilig og variert ferie og forhåpentligvis ser jeg slik ut når jeg kommer hjem:
Mmmmm grillling:

Endelig: seier i Jukola

2009-06-14T10:55:00.004+02:00

Etter en tøff natt kronet vi det hele med seier i morgentimene i dag. Daniel tok knekken på Halden og Kalevan Rasti på slutten. Før det hadde vi tatt igjen en over 10 min stor ledelse som Halden opparbeidet seg på nattetappene. Jukola med 1450 lag til start er en mammut av en stafett. Kanskje Tiomila henger høyere i Norge, men det er ingen tvil om at Jukola er tøffere å vinne ettersom konkurransen er jevnere når etappene er 3 færre enn på Tiomila. Nå har vi klart det.

Jeg gjorde et bra løp og kuttet ned forspranget med 4 minutter. Vi hadde hele tiden et lite håp, men at det faktisk ble vi som vant er nesten for godt til å være sant. Nå er jeg bare glad for prestasjonen vår. Dette var snadder.

Seier i Spicheren - Båten

2009-06-09T20:04:00.006+02:00

Les mer her:

http://www.spicheren-baaten.no/

Mens vi venter på Jukola

2009-05-29T14:08:00.003+02:00

I går var siste offisielle uttaksløp foran Jukola stafetten. Enkelte av gutta skal få lov til å vise seg verdige i Pinsen og er UK i tvil må vi vente til etter NOM før laget endelig er klart.

I Furulunden hadde vi ei løype på 7,0 km. Baptiste vant på drøye 35 min. Jeg hanglet inn på 38.40 med pinnestive bein. Kroppen min bruker veldig lang tid på å restituere seg etter ei helg med 3 løp. Et skummelt aldringstegn.

Det toppet seg da jeg mot 18. post kjente en deilig lukt av grillmat. Fokus på kart og kompass ble ersattet med lysten på en saftig grillpølse. Jeg bommet over 1 min på 18. post. De neste dagene skal jeg bruke på å tilvende meg lukten av grillmat, slik at jeg ikke blir satt ut av spill i de finske skoger. Så frem med grillen. Nå ladder jeg mot Jukola! Nam nam.

NOM testløp - fra tiger til tøffel

2009-05-25T12:27:00.005+02:00

Blikket på bildene taler sitt eget språk, men kort oppsummert var jeg en postbom fra pallen på mellomdistansen og endet som 7. beste norske. Det løpet skal jeg bygge videre på. Her var det mye bra løping, men altså ikke den nødvendige innertieren.

På langdistansen var de mentale batteriene tappet før 1/4 av løypa av unnagjort. Jeg ble totalt psyket ut da jeg misset første drikkestasjon. Fokus forsvant og jeg klarte aldri hente meg inn igjen. Fullførte løpet i rolig jogg og ble nest sist.

Med en middels-minus sprint og 11. plass på første løpet blir nok Jukola neste høydepunkt.

Her avslutter jeg mellomdistansen med beste strekktid til nest siste og siste post:

Her avslutter jeg langdistansen:

Takk til Snorre Veggan som jeg har stjelt bilder fra.

mmmm... Tiokake

2009-04-23T07:43:00.002+02:00

Tusen takk til alle som fulgte oss gjennom natta. Jeg har fått vanvittig mange gratulasjoner de siste dagene. Gøy at dere følger oss.

En spesiell takk til mamma og pappa som vartet opp med kake igår. Den var fantastisk.
Jeg tar med resten av kaka på banketten i helga :)

Tiomila - fra senga til seier

2009-04-21T15:05:00.008+02:00

Probemstilling: "Skal man løpe når man ikke er 100%". Jeg grublet helt til jeg startet oppvarmingen kl 02.40 natt til søndag. Når man løper stafett er det ikke bare meg det går ut over. Hva vil lagkammeratene min si om jeg starter med sykdom i kroppen og løper laget ut av seierskampen? Dette spørsmålet gikk gjennom hodet mitt 1000 ganger i dagene før Tiomila.

Jeg var på landslagssamling i Påsken. Jeg avsluttet samlingen tirsdag før Tiomila og skulle bare hjem, pakke om bagen og reise sammen med laget til Skåne torsdag morgen. Onsdag står jeg opp med begynnende forkjølese som utvikler seg utover dagen og ender med feber på kvelden. Panikken brer seg. Jeg reiser allikavel til Skåne som planlagt. Mens gutta er ute på 2 økter med kart torsdag ligger jeg i senga. Fredag drar jeg ut å løpe 8 min alt jeg kan på grusvei for å teste kroppen. Jeg puster som er hval. Det ender med feber på kvelden. Jeg står over enda ei nattøkt.

Pascal er positiv og ønsker at jeg løper tross at jeg ikke er frisk. Lørdag jogger jeg rolig sammen med KOK gjengen. Jeg puster fortsatt tungt, men kommer meg igjennom 45 min jogg uten å få feber. Herlig. Nå venter 10 timer i senga før jeg skal ut på min 10 km.

Jeg står opp 23.30 natt til søndag. På vei til samlingsplass dundrer White Lies med Death i bilen. Blir det meg og min skrantende kropp som skal bli døden for KOK i natt? Under oppvarmingen øyner jeg et håp. Jeg dropper å pumpe nesen full av saltvann og kjeften full av paracet. Nå er det en ting som gjelder: Gi alt for KOK. Resten var natta er historie.

Vi gjennomfører en perfekt stafett og vinner. Sinnsykt. Tenk om jeg hadde holdt senga natt til søndag..

Opptrening i slow motion

2008-12-30T07:43:00.003+01:00

Det er nå 2 mnd siden jeg brøt 2 timersgrensen på Svalandsgubben. For de uvitne er Svalandsgubben er skogsløp over 27 km i sørpe og motbakke. Et slit av dimensjoner og nærmest legendarisk på Sørlandet. En rusten utgave av megselv hanglet gjennom løpet og jeg sliter fortsatt med etterdønningene.

Resultatet av løpet var ikke bare plass i adelskalenderen. Jeg fikk også konstatert brist i muskelen på fremsiden av låret. Skaden gjorde at jeg feks ikke klarte å løpe opp en fortauskant uten å få vondt. Planen om å starte opptreningen mot 2009 1. november ble dermed utsatt på ubestemt tid.

Før jeg visste ord av det kom julestria. Fortsatt småjogget er på mølla på 11 km/t. 8 uker var gått og det var lite tegn til bedring. Min avtale med coach Pascal var å ta hele julen fri om jeg ikke hadde noe bedring. Jeg begynte bra og hadde fri lille julaften. Julaften måtte jeg bare ut å lufte meg litt. Besøk hos svigers i Sandnes uten trening er nok Mission Impossible. Til min store overraskelse klarte jeg å løpe de tøffe stigningene i Sandveparken uten smerte. Her snakker vi opptil 3-4 meter høydeforskjell og bakker som er minst 20-30 meter lange. Det var en fantastisk følelse.

Nå 5 dager seinere har framgangen fortsatt. Jeg har klartet bakkene rundt Stampane i Kristiansand. Noen sågar 70-80 meter lange og minst 15 meter stigning. Min neste milepæl og dagens treningsøkt er å gjennomføre ei runde i lysløypen i Baneheia. Deretter skal jeg en gang på nyåret forsøke en tur på stiene i Bymarka. Jeg er mer nervøs på disse øktene enn på noen konkurranse. Hele veien venter jeg på et stikk i lysken. Til nå har de uteblitt. Med min nye Forerunner 405 som følgesvenn håper jeg fremgangen fortsetter. Målet er å være med når KOK drar til Danmark om 3 uker.

Polar RS800 på søpla

2008-10-02T14:16:00.006+02:00

Jeg hoppet ifjor på pulsbølgen og gikk til anskaffelse av en Polar klokke. Selvfølgelig kjøpte jeg "topp of the line" - en RS800 med tilhørende GPS.

Det ble kortvarig lykke. Jeg kom til skade å hekte den ene knappen fast i en kant slik at den har løsnet. Uviten om skadens omfang hoppet jeg uti et basseng. Dermed skjedde den virkelige skaden, alle klokkers mareritt, vannskaden.

Jeg sendte inn klokken til Polar får å få rettet opp problemet og får tilbakemelding om at prisen blir over 2000 kroner. Som o-løper må jeg ha noe som tåler en trøkk. Det gjør i mine øyne ikke RS 800. Klokken har i mine øyne et puslete design og faren for at jeg gjør det samme igjen anser jeg for stor.

Ettersom jeg har både GPS og pulsbelte ønsker jeg heller kjøpe en ny klokke. Her kommer sakens kjerne. I følge Polar mannen jeg snakket med kan GPSen kun brukes på RS800 og ikke de nye modellene som Polar slipper i disse dager. Grunnen er en spesiell koding som modellen benytter for å snakke med GPSen.

Så du som går og vurderer anskaffelse av RS800 - tenk deg om to ganger. For meg blir det back to basic. Glem I3 - neste år løper jeg på følelsen. Skal ikke se bort ifra at det er like greit..

Hvis det er noen som ønsker en GPS og pulsbelte til en RS 800 er det bare å ta kontakt. Du skal få det billig :)

Medalje - tross megamiss

2008-09-02T08:17:00.002+02:00

Sesongen har vært en berg og dalbane helt siden Tiomila seieren. Dessverre flere daler har vært enn berg. Dette skulle jeg endre på i NM. Formen var helt fortreffelig og alt lå til rett for ei kanon helg i nydelige omgivelser.

Mellomdistansen gjennomførte jeg på en bra måte. Kvalifiseringen navigerte jeg meg trygt igjennom. O-teknikken satt perfekt og det var bare å nyte. Finalen var tilnærmet like bra. Fysisk fikk jeg presset ut max av det jeg har inne. Jeg sleit med å finne gode traseer i den krevende skrålia, men postarbeidet var optimalt. Jeg fikk en veldig unødvendig bom på 50 sek på løypas letteste post. Resultatlisten viste 9. plass. Et tydelig tegn på at jeg ikke har min styrke i myrer.

Jeg fikk tillit på førstelaget på bekostning av verdensmester Jon Duncan. Med Holger på 2. etappe og Baptist som avslutter sier det seg selv at vi hadde et sterkt lag.

Jeg er veldig trygg på meg selv når jeg løper førsteetappe. Aldri redd for å gjøre mitt eget løp. Nettopp denne tryggheten førte til at jeg valgte min egen inngang i første post. Jeg skulle gjøre det enkelt og søkte en markert siste sikre. Tross hundre lag på startstreken er jeg helt aleine når jeg angriper posten. Jeg bommer. Jeg tar meg tilbake til siste sikre og prøver igjen. Ingen post. Jeg løper ut av området og tar meg inn ca 100 meter vest for posten. Prøver igjen. Ingen post. Nå blir jeg stresset. Jeg løper ut av området igjen. Denne gangen østover. Kommer til nytt sikkert holdepunkt. Beveger meg tilbake der jeg kom fra og inn mot posten. Kommer tilbake til den åpne myra jeg brukte som siste sikre første gang jeg angrep posten. Gjør forsøk nr. 4 og finner posten.

Å gjennomføre resten av etappen var helt forferdelig. Jeg løper tilnærmet prikkfritt, men hvem bryr seg om det. Jeg er imponert av Holger og Baptisk skal klarer holde fokus og gjør en mesterlig opprydding. I mål er vi drøyt 2 min fra gull. Det ble bronse. Mitt eneste bidrag denne dagen var å gi bort gullet etter 3 min. løping. Det skal aldri skje igjen.

PS. Grattis til juniorgutta fra Frol. Det var imponerende levert.

Vi er nattens konger - endelig

2008-04-28T10:35:00.005+02:00

11 ganger har jeg løpt Tiomila for Kristiansand OK. Jeg fikk min debut på førstelaget i 1997. Jeg var ny i klubben og visste ikke helt hva jeg gikk til. Gjennom hele vinteren var Tiomila tema. Jeg løp hengetappe og var livredd. Vi ble til slutt disket, men en drøm ble skapt. 11 år seinere gikk den i oppfyllelse.

Bildet Erik Borg tok like etter målgang sier det meste:

Ikke bare vant vi, men måten vi gjorde det på var perfekt. Andreas og Arild leverer solid innsats på de første tøffe nattetappene. Eirik løper et kanonløp og posisjonerer oss for Långa natten. Ramsus biter tenna sammen og vi er med helt der fremme. Ivar og Jostein opparbeider over 3 min forsprang på Halden. Baptist tar oss for første gang opp i tetposisjon. Holger og Damien gir Daniel perfekt utgangspunkt. Daniel viser verden hva rå finish er.

KOK har vunnet Tiomila. Jeg har vunnet Tiomila. Deilig!

I minibuss med Jan Arild

2008-04-04T07:42:00.003+02:00

En laaang mengdeperiode nærmer seg slutten. Jeg fikk en vanvittig opptur på JK-stafetten i påsken. Beste etappetid og tilnærmet optimalt løp. De andre løpene der borte var temmelig middels, uten at det bekymerer meg noe særlig.

Hofteproblemene i januar hvor jeg gikk 40 dager uten løping har jeg fått kontroll på. Jeg kjenner fortsatt at smerten er der, men jeg har ikke tatt hensyn til det i treningen. Av alle plasser var det i spinningsalen jeg fikk tipset om en tøyeøvelse, som jeg mener har fått sving på sakene.

Neste uke skal jeg være med NOF på tur til Tsjekkia. Dette er min første "landslagssamling". Selv om jeg dekker kostnadene på ca. 10.000 av egen (Xstrata sin) lomme er det litt stas å få være med. Turen blir som et deilig flashback til juniorsamlingene med Agder. Jan Arild kjører jo tross alt minibuss i NOF regi også.

Jeg ser frem til å studere proffene på samling og jeg kommer til å suge til meg all kunnskap og erfaring som svever mellom svett o-tøy. NOF har allerede sendt ut en fast timeplan for hver dag frem til de avsluttende konkuransene, så jeg vet allerede når det er måltider og når det er trening. Kanskje er jeg lett å imponere, men dette var fantastisk. Riktignok spørs det om timeplanen med Holger Hott i rekkene:)

"world of o"- tortur

2008-02-08T13:13:00.000+01:00

Jeg har nå vært skadet i nærmere 40 dager. Endelig ser jeg lys i tunnelen. Skaden som har holdt meg borte fra løping siden 2. januar er bedre enn på lenge. Jeg er fortsatt langt fra normal trening, men kan per 8. februar løpe rolig i 60 min. En solid fremgang fra 10 min for 2 uker siden.

Å være skadet er irriterende nok i seg selv. Personlig foretrekker jeg å være syk foran skadet. Når man er syk har man som regel ikke lyst til å trene og så kan man være hjemme fra jobb:). Jeg har de siste 40 dagene kunnet sykle og gå på ski. Ikke akkuart det jeg regner som kvalitet og her kommer mitt poeng.

I dagens informasjonssamfunn blir jeg daglig bombardert med hvor bra mine konkurrenter trener. På den fantastiske "World of o" hentes det daglig frem rapporter: Nye rekorder settes og gode treningssamlinger gjennomføres. Jeg sitter på ergometeren med vondt i rompa. For en som elsker å løpe er dette ren tortur. Jeg og vil løpe! Selvfølgelig kunne jeg ganske enkelt blokkert World of o i brannmuren på jobb slik at jeg slipper å torturere meg selv, men det gjør jeg altså ikke.

Ukentlig får jeg også epost fra Pascal, treneren vår, om hva som skal trenes. O-teknikk og intervall dominerer. Neida, jeg skal på spinning etterfulgt av sit-ups. Trøsten med disse epostene er at lagkameratene mine blir sinnsykt gode til våren. Jeg skal ta et steg av gangen og når jeg er back in business: Da skal jeg å trene sinnsykt bra!

Ett steg frem og sju tilbake

2008-01-18T12:53:00.000+01:00

Fra glad sak til lei sak. Etter en god høstsesong er det alltid lettere å begynne på en ny og lang vinter. Jeg la meg på fjorårets mengder og introduserte lett styrketrening og flere korte økter. So far so good. Ett steg frem.

Så kom problemene. Omtrent samtidig som Crystal Palace begynte å vinne fotballkamper. Første ble jeg syk som alle blir i desember. Så ble jeg syk igjen. Det var irriterende. Rundt juletider var alt ved normalen. Formen var god og jeg raste rundt 2. juledagsløpet.

Jeg rakk å feire nyttår før hofta begynte å by på problemer. Det viser seg at en muskel som går fra hofta og ned til kneet på utsiden er for stram. Den stramme muskelen fører til at senefestet i hofta begynner å verke. Det gjør for vondt til at jeg kan løpe. Undersøkelser og diagnose sier: Strekk ut og ikke løp. Så jeg strekker ut og løper ikke. Det har nå gått 10 dager og ingen tegn til bedring. Snarere tvert imot.

Den siste uka har jeg sykla mer enn de siste 5 år tilsammen - dvs ca. 10 timer. Heldigvis skal jeg til Hovden å gå på ski i storm i helga. En fin avveksling til klamme Spicheren. Spinninginstruktørene har blitt mine nye venner. Vel og bra det, men også et tegn på at ting ikke er som de skal. Tiden får vise om det blir EM i orientering eller Kristiansand - Hovden på sykkel som gjelder når sola varmer igjen.

Glad all over!

2007-09-17T09:58:00.000+02:00

Sesongen har bestått av en endeløs rekke nedturer og forspilte sjanser. Jeg har løpt fort i hele år, men o-teknikken har vært til tider vært skandaløst dårlig. Det absolutte bunnpunktet var Jukola hvor jeg var helt uten selvtillit og bommet på alt som var.

Etter å ha koblet av på Rock Werchter la jeg NM-planen: 8 uker, 80 økter og 100 timer skulle få meg tilbake på sporet. Brikkene begynte å falle på plass. Jeg løp mye på kart i juli og august. Selvtilliten kom tilbake. Det gjorde også løpsformen. Fasisten viser 8 uker, 85 økter og ca 110 timer med løping. Jeg var klar for NM.

Ei myr fra NM-gull

Jeg reiste til NM på onsdagen. Ønsket var å gjøre en "Tio-lik" oppladning med rolig trening og innhøsting av overskudd før alvoret begynnte. På kvalifisering til mellomdistansen fredag satt alt som det skulle. Flyten var perfekt og jeg svidde ikke en eneste kalori mer enn nødvendig.

Rett før finalen byttet Holger starttid med meg. Dermed startet jeg 2 min bak Håvard Lucasen og 2 min foran Holger. Jeg åpnet forsiktig, kom inn på kartet og hadde få problemer i det detaljrike terrenget. På vei til 7.post kommer Lucasen opp på siden. Stafettløperen i meg våknet. Etter å ha ligget bak meg etpar strekk drar Lucasen hardt mellom 9. og 14. post. Dette passer meg perfekt. Jeg får en sving på 15. post, men finner raskt flyten igjen og presser alt jeg har inn mot mål.

På 18. av 20 poster leder jeg NM med 5 sekunder. Så kommer ei forferdelig myr. Her taper jeg 9 sek. til Mikkel Lund. Det tar jeg aldri inn og jeg sjangler inn til sølv kun 5 sekunder bak gullet. Glad all over!

Resultater

Veivalg

Stafett-thriller

Som tittelforsvarer drømmer man alltid om reprise. Det ble det ikke. Jeg er allikavel meget fornøyd med både egen og lagets innsats. Legger igjen 15 - 20 sek. tilsammen på hele etappen. Veksler som nr 5 etter smultring på marc-o. Jon løper oss til til 2. plass og thrilleren er igang. På siste etappen dannes det en 5 mannsklynge. Jeg holder på å pisse i buksa. Wing og Halden forsvinner i strafferunden. Holger gir alt og sikrer sølvmedaljen bak supermannen fra Tyrving. Glad all over!

Fremtiden ser lys ut

Om en måned skal jeg se fremover. Jeg er motivert som aldri før og gleder meg til å planlegge en ny sesong. Først skal jeg suge på karamellen og kose meg i Egypt sammen med snuppa.

Talentløs og feig

2007-07-15T15:20:00.000+02:00

På såpeglatt underlag i Larvik sentrum og bøkeskogen like ved løp jeg som en tulling lørdag. Jeg hadde på forhånd sørget for at formen var helt på det jevne. 8 økter på 4 dager er uvant oppladning til et VM testløp, men når NM er neste store mål for meg er juli tida for mendgetrening.

Jeg åpnet løpet passe hardt. Leder hele greia på 3. post etter noen enkle gatestrekk. Så begynner jeg å rote i en liten park. Det topper seg når jeg løper rett i 6. post og tenker: -Nei, dette må være en damepost og løper videre. Her taper jeg 18 sek. Jeg kommer inn i rytmen igjen og plukker noen poster før jeg presterer å bomme bortimot 1 min på 16. post. Løpet er over og jeg løper uinspirert og feigt gjennom siste del av løypa.

Til tross for bommene og såpeglatt underlag koste jeg meg i Larvik. Løypa var morsom og jeg stortrivdes på o-løp igjen. At jeg ikke klarer å gjennomføre et bra teknisk løp i ei så lett og grei løype bekymrer meg. Noe må gjøres, men jeg vet ikke helt hva..

Rock Werchter - endelig o-fritt

2007-07-07T09:06:00.000+02:00

Det har vært lite oppdateringer i det siste. Av store nyheter så har jeg blitt onkel til Lotte og så har jeg vært på Rock Werchter sammen 80000 andre. I skogen har KOK blitt nr 17 i Jukola og nr 1 i O-festivalen.

For meg har det vært en tung juni i skogen. Formen har falt helt sammen etter sprint-NM. Jeg har fått vondt i mine oppbrukte akilles-sener og mottråkket i ankelen gjør det plagsomt å løpe i terrenget. Derfor var det særdeles deilig å glemme alt som heter kart og kompass for en periode. Lisabeth, Yngve og meg pakket sekkene våre og dro hit:

Bildet er tatt på Muse konserten som var et av mange høydepunkt på Rock Werchter. Vi kjørte ordentlig festivalopplegg med telt og våtklut.

Stort sett levde vi på Stella og frittes/majo. Frittes med majo er en belgisk nasjonalrett som består av frityr poteter og en knytteneve med majones. En herlig kombinasjon som gjorde at vekta spratt opp 4 kg på 5 dager.

Foruten den delikate maten nøt vi konserter med Metallica, Pearl Jam, Kaiser Chiefs, The Killers, Arctic Monkeys, Queens of the stone age, Marilyn Manson, My Chermical Romance, LCD Soundsystem, Tori Amos, The Bravery, Bloc Party, Maximo Park, Snow Patrol, Amy Winehouse og altså Muse for å nevne noen. Et litt heftigere knippe enn det Quart klarte å hoste opp for milionene sine. Nå venter striskjorta og trening mot NM.

Her er metallica igang på storscenen:

Superløp til ingen nytte

2007-05-21T18:31:00.000+02:00

Et av sesongens store mål har akkuart gått i vasken. Det blir ikke løping i landslagstøy i år heller. Etter en katastrofal gjennomføring av NM sprint finalen er jeg idag en slagen o-løper i min livs form. Jeg har ikke klart å levere varene og sitter igjen med et "værst når det gjelder" syndrom.

Håpet ble tent søndag. Jeg løp inn til 2. plass i det jeg trodde var testløp til verdenscupen. "En 2. plass kan gi meg en plass", tenkte jeg. Jeg har aldri vært bedre enn nr 12 i en mellomdistanse hvor norgeseliten har vært samlet. Søndag var en stor dag for meg. Gleden ble kortvarig. Jeg kom hjem og lurte på hvorfor jeg ikke hadde hørt noe fra NOF. Derfor gikk jeg inn og sjekket uttakskriteriene til verdenscupen. Mellomdistansen stod ikke oppført. Min beste plassering var til ingen nytte. Eneste jeg sitter igjen med er noen Craft-effekter jeg ikke har brukt for. Snipp snapp snute for årets individuelle satsning.

Heldigvis løper jeg for KOK, så sesongen er langt fra over. Nå skal jeg forsøke å flytte fokus mot Jukola og O-festivalen. Der skal KOK vise at vi fortsatt er en stafettklubb å regne med.

KOKs Tiolag er klart

2007-04-22T10:34:00.000+02:00

Fredag løp KOK siste testløp før sagnomsuste Tiomila neste helg. Testløpet av et natthelvete i det værste av hva sørlandsterreng kan by på. Her skulle menn skilles fra mus.

Jeg startet først. Det ble en ensom reise. Jeg kriget meg gjennom løpypa som målte 9,4 km. Orienterte sikkert og rolig. Sluttiden viste 83 min. En bra nattgjennomføring. Tiden skulle vise seg ganske så bra. En etter en kom de inn bak eller brutt. Til slutt gjenstod ingen løpere. Jeg hadde vunnet den store nattesten med 3 min og noen menn var kanskje forvandlet til mus :)

Lørdag kveld samlet elitegruppa seg. Laget presentert og løperne kan nå forberede seg på sine respektive oppgaver. KOK har et veldig bra lag i år! De ti utvalgte blir forhåpentligvis presentert i Fevennen i neste uke.

Skikkelig kvalitetspuddel

2007-04-20T18:02:00.000+02:00

W.A.S.P gjestet Kristiansand igår. Det er sjelden at vi i Krsand får mulighet til å se legendariske band live utenfor Quartuka. W.A.S.P er kjent for nakne damer, blod og gørr. Heldigvis har bandet sluttet "provosere". Nå konsentrer de seg om å spille fet rock. Noe de gjør med glans. Mr Lawless sin vokal må være noe av det råeste jeg har hørt. Konserten var utrolig bra tross litt lydtrøbbel.

Bandet reiser Norge rundt for tida. Ta deg en tur. Da får du både se et publikum bestående av mørkemenn og damer du ikke ser i dagslys, samt en glimerende liveopplevelse.

Tanker rundt sprintkart

2007-04-16T13:09:00.000+02:00

Jeg har var ganske så forbanna etter fredagens testløp i sprint. Mest på meg selv for at jeg gjør idiotiske ting underveis i løpet. Men også på arrangøren - Halden SK, verdens beste o-klubb og veiviser når det gjelder utvikling av o-sporten.

Her er tre punkter jeg ønsker å belyse for framtidige sprintarrangører:

1. Spesielle detaljer på kartet
2. At postringen overskygger viktige detaljer
3. PM og kart må stemme overens

Kartet kan sees her:
http://www.superjon.net/wordpress/wp-content/jpg/2007/04/ns_sprint.jpg

Spesielle detaljer er blitt en naturlig del av urbane sprintkart. Så var det ikke på testløpskartet til Halden. Like ved ringkaten øst for post nr 7 står det en benk - flyttbar eller ikke - den ligger i kanten av postringen. Den lyser mot deg når du kommer rasende mot posten. Jeg blir usikker. Min intuisjon er at denne benken må være på kartet. Jeg studerer kartet mens jeg løper sørover på stien. Ingen benk. Jeg oppdager nå at jeg har løpt for langt på stien. Kaster meg ned lia alt for seint og taper 10 sek. på postbommen. Hadde benken vært på kartet hadde jeg med stor sannsynlighet unngått bommen.

På slutten av løypa kommer vi inn i et hageområde med mange hekker. I PM blir vi på forhånd advart mot et område med forbudte hekker. Det viser seg at hekkene på kartet er tegnet som lovlige ved en feil, men området svermer av NOF sine representanter. Det naturlige å tro for meg som løper er at her må jeg være forsiktig slik at jeg ikke blir disket. Post nr 14 er veldig nærme disse hekkene. Så nærme at postringen dekker over en åpningen som er naturlig å løpe til 12. post og 15. post. Dermed ser ikke jeg åpningen og løper rundt hekken på vestsiden av 14. post begge gangene. Jeg anslår at jeg taper 5 sek på hver passering. Hadde arragøren åpnet postringen for å vise oss løpere åpningen i hekken istedet for å skule den under ringen ville jeg sannsynligvis spart meg for ytterligere 10 sek.

Poenget med denne kommentaren er ikke å unnskylde min plassering på sprinten. Jeg ønsker at sprint skal bli en konkurranseform med minst mulig tilfeldigheter - og en mest mulig rettferdig resultatliste. I Haldens tilfelle kunne man enkelt opplyst i PM at (flyttbare) benker ikke er med på kartet, men at de forekommer i løpsområdet. Jeg mener også at arrangøren må sørge for at løypetrykken ikke overskygger viktige detaljer på kartet.

Etter en fiasko helg hvor jeg kun sitter igjen med en rift på øyet, som ødelegger Tiomila forberedelsene, er det deilig at det kun er 1 mnd til sprint-NM..

Til Nordisk i E2

2007-04-12T08:37:00.000+02:00

Til helgen var planen å kjempe om en plass på det norske laget i Nordisk mesterskap. Jeg har trent veldig bra i vinter og resultatene sålangt er oppløftende. At jeg ble plassert i E2 på det ene løpet var derfor en liten strek i regningen. Jeg er heller ikke blant dem som står på reservelista.

Det er 60-70 løpere som får være med på testløpene fordelt på 3 distanser. Disse plukkes ut fra forbundets rankingliste. Hver distanse har sin egen ranking. Heldigvis er det kun på langdistansen jeg ikke får være med på testløpene. Dermed må jeg prestere ekstra godt på de to distansene jeg får løpe - nemlig sprint og mellom.

Drømmen er å bli den første som kvalifiserer seg til NOM igjennom løping i E2:)

God gammeldags KOK-test

2007-04-08T16:41:00.000+02:00

Påsken er synonymt med later dager på fjellet. Mine foreldre har hytta på Bortelid - 10 mil fra Krsand. Det har blitt tradisjon at hele familien samles her og fråtser seg gjennom helligdagene. De siste årene har familien vokst. Det har ført til at meg og Lisabeth må tilbrige nettene i naboens luksuriøse uthus. Ingen bakdel ettersom små krapyler ikke er kjent for å sove lenge om morgenen..

Fra hyttelatskap reiste jeg idag, søndag, hjem til mitt eget lille testløp. Snø (!) gjorde at jeg valgte å løpe KOK sin urgamle testløype fra Gimlehallen. Løypa er asvalt og går over Gimlekollen, ned til Vollevannet og over Bjørndalsheia tilbake til Gimlehallen. Ei hard løype med tøffe stigninger. Det er ca. 10 år siden jeg løp den sist. Utbyttet denne gangen var først og fremst ei hard gjennomkjøring før neste helgs testløp.

Formen føltes bra. Jeg presset hardt i snødrevet og det eneste jeg sleit med var utrolig kalde hender. Hva ble så tiden? Jo, den ble 19.54. Så da er spørsmålet hvor bra dette var. Min personlige rekord ble samdret med over 1 min. Jeg vet at både Leiv Terje Arnevik og Jon Tvedt har sterke tider på runden. Jon har den beste. Men hva var den? Er det andre som har vært under 20 min?

Min oppfordring til gamle KOK stjerner er derfor følgende: Finn frem din gamle treningsdagbok og gi meg din pers..

Super sesongstart

2007-04-02T10:45:00.000+02:00

Etter en lang vinter som stort sett har bestått av jobbing og trening har våren endelig kommet. Sola varmer og snøen forsvinner. I februar hadde jeg 3 timer i terrenget. I mars måtte jeg 2 helger til Sandnes for å kjenne litt barmark. Ingen ideell vinter med andre ord. Jeg kan fortsatt ikke løpe mine vanlige langturer i Bymarka i Kristiansand pga snø.

Nettopp derfor var det sinnsykt deilig å komme seg til Østfold. KOK var samlet i Sarpsborg i helga for å finpusse konkurranseformen. Fredrikstad vartet opp med 2 løp. Fellestart på natta og mellomdistanse på dagen. Nattløpet var Tiomilauttak for KOK. Mange var derfor ekstra sugen på å vise seg frem.

Med kun 10 W pære som lyskilde hadde jeg ingen god dag på nattløpet. Formen var bra, men med ca 4 blikk på kartet i løpet av de 9,3 km var ikke utbytte allverdens. Jeg ble ukritisk med på en haug med store bommer. Følte meg etterhvert ganske mongis. Til slutt tok jeg et initativ. Da var vi på vei til nest siste post. Selvfølgelig bommet jeg. Eneste lyspunkt var spurtseieren over lettbeinte Andreas Høye.

På lørdagens mellomdistanse skulle jeg gjøre motsatt av kvelden før, nemlig lese masse kart. Fant en utrolig god flyt og prikket post for post. En meget bra gjennomført konkurranse. Sleit tungt i lyngen, men løpet holdt til en andreplass. Arrangøren snøt meg for 9 sek. på slutttida da de påstod at jeg hadde startet 9 sek for seint, men det får heller være. Jeg hadde gjennomført et av mine beste tekniske løp noensinne og fått inn tryggheten jeg trenger før sesongen virkelig braker løs.

Etter ei slitsom helg med tøffe tekniske økter skal jeg nå skaffe meg overskudd, kjøre harde intervalløkter og forhåpentligvis har litt skiskole med Lisabeth på hytta.

Hove og Quart går ut

2007-03-13T21:47:00.000+01:00

I stedet for å velge mellom to knallharde konkurrenter på Sørlandet har jeg funnet den perfekte festivalen i sommmer. Festivalen heter Rock Werchter. Den arrangeres et sted utenfor Brussel og har en line-up som overgår det meste. Festivalen arrangeres helga etter O-festivalen. Ergo hånd i hanske med o-seongen.

Hvem skal dit bortsett fra Lisabeth, Yngve og meg? Jo, Pearl Jam, Metallica, Marilyn Manson, Arctic Monkeys, Kaizer Chiefs, Muse, The Killers, Bjørk, Tori Amos, Faithless og Keane for å nevne noen. Besøk http://www.rockwerchter.be for full foreløpig liste. Vi skal kjøre full festivalpakke med camping.

Er du klar for en festival av dimensjoner? Heng deg på oss:) Det blir knall.

1-0 til Hove festivalen

2007-02-15T15:35:00.000+01:00

Jeg er en av dem som følger spent med hver gang det kommer nyheter fra Quart og Hove festivalen. "Kringen" media har skapt er ikke tatt ut av luften etter min mening. Vi snakker om at Kristiansands stolthet, sammen med KOK såklart, Quart festivalen kan være historie om få år. Med Toffen sittende på ei øy utenfor Arendal har Quart mistet limet. Spørsmålet er om festivalen klarer å unngå skifteretten.

Mitt hjerte banker for Quart. Derfor er det et solid nederlag at et av mine absolutte favorittband nå er klare for Hove. I dag ble det nemlig klart at Arcade Fire kommer til Arendal. Det gir meg få valgmuligheter. Sannsynligvis må jeg kjøpe Hove billett.

Bookingen til Quart stiller jeg meg undrene til. Skambankt kommer. Det er fett, men de spiller i Grimstad i neste uke og jeg har billett. The Who er akkuart det navet skulle tilsi: who?

Jeg har begynt å scanne Europa for alternative festivaler. Så langt har jeg funnet en i Belgia. Forhåpentligvis booker de også inn Arcade Fire. Jeg skal strekke meg langt for å unngå å måtte reise til Arendal i slutten av juni...

Pallplass på KOKs 3000 test

2007-02-02T14:17:00.000+01:00

KOK Elite vartet igår opp med 3000 m. test på Kristiansand stadion. Dette var min første 3000 noensinne. I forrige treningsdagbok var jeg kun en gang på bane og løp. Som regel er det Start jeg ser når jeg besøker Kristiansand stadion. Jeg var derfor meget usikker på min kapasitet. At det også er såvidt er februar gjorde ikke usikkerheten noe mindre.

På sidelinjen stod landslagstrener Jarle Ausland med stoppeklokke. På tratandekket stod nervøse KOK gutter. Holger hadde på forhånd lovet jevne 62 runder som tilsier en sluttid på 9.00. Personlig håpet jeg på en tid under 10.00. Jeg følte meg lett på oppvarmingen og kjørte en 400 m for å se hvilken fart som var realistisk. Klokka viste 62 sekunder. Startskuddet gikk noen minutter seinere. Ivar Haugen tok teten.

Haren Holger tar raskt over kommandoen. Første runden går unna på 62 sekunder. Spot on. Andreas ligger limt i ryggen på Holger. Jeg har 3. posisjon med Leiv Terje like bak. Første kilometeren passeres på 3.01. Jeg har få problemer med farten på den neste runden. Koser meg faktisk. Skal det være sånn å løpe 3000? Min mistanker er rett: Holger dabber av. På 1800 meter tar jeg teten. Rundetiden går fra 65 til 63 og ned på 62. Moro. Holger og Andreas følger lett. Leiv Terje mister kontakten.

Med en drøy runde igjen slår Andreas til. Et enormt taktomslag. På siste runden tar han meg med over 4 sekunder. Han vinner testen på tiden 9.01. Holger får 9.04 og jeg 9.06. Veldig oppløftende, men også litt irriterende for jeg vet at jeg hadde under 9 inne denne kvelden. Velger å legge skylda på Andreas som ventet alt for lenge med fartsøkningen sin:)

Jon: Nå er det bare opp til deg å holde det du har lovet. Sees i Danmark!

En anelse killer

2007-01-26T11:18:00.000+01:00

Mr. Værp har i vinter tatt opp arven etter erværdige Jammas nattcup. Nattløp er i seg selv veldig bra vintertrening, men for å krydre løpene litt ekstra har Kristian Dalby introdusert "Halden-modellen". Den går ut på at vi simulerer stafett når man setter opp startlisten. Vi har en fellesstart og så får vi oppgaver knyttet til tenkt etappe på Tiomila.

Akkuart som i Furulunden fikk jeg i oppgave å jage klynga. Leffa gikk ut ensam i tet. Så gikk fellesstarten. Like bak hovedklynga startet Høye, mens jeg måtte gå ut 2 min bak. Jostein Moe har fortsatt ikke fått orden på utstyret. Han måtte bytte batteri og kom derfor igang etter meg. Tror jeg skal låne vekk min lampe til Moe på Tiomila..

Det så lenge ut til at Leffa skulle holde luka gjennom hele den 7 km lange løypa. Etter en litt trøblete start dannet det seg en firemannsklynge som jaget bak. Klynga bestod av Jostein M, Høye, Jamma og megselv. Ut på den siste 2,5 km lange sløyfa var luka opp til Leffa på 1,5 min. Jeg sleit med tempoet, men orienterte bedre enn de andre i klynga:) Mot nest siste post lå jeg foran. Da fikk jeg øye på Leffa. Jeg stempler først på nest siste.

Jeg har ingen god følelse når jeg orienterer mot siste post. Jeg hører de spreke ungfolene like bak meg. Jamma er mest på hugget. Når jeg ser siste post er jeg fortsatt først. Troen på seier er langt unna. Jeg venter på at Jamma eller Høye skal storme forbi meg. Ingen kommer. Merkelig, tenker jeg. Prøver å gire opp litt. Fortsatt ingen ved siden av meg. Jeg kommer ut av skogen og skal spurte over en fotballbane til målbukken. Det blir seier. Morsomt for en som alltid er litt bak i klynga når spurten går.

Tidenes første "Tour de Sprint"

2007-01-22T10:00:00.000+01:00

Sprintmetropolen Larvik inviterte til samling denne helga. På programmet stod 4 urbane sprintøkter. Få eliteløpere benyttet seg av dette unike tilbudet som Larvik snekret sammen, men fra KOK reiste 4 sugne sprintere. For legge en liten spiss på helga innførte vi en intern Tour de Sprint.

Opplegget var ganske enkelt. Først 3 innledende runder, så jaktstart. For oss med overdimensjonert konkurranseinstinkt var det ikke vanskelig å skru på knappen foran hver økt. For min del var Touren over allerede på første økt. Jeg overså andre posten og løp fra 1. til 3. post. Jeg taper 1.40 og var dermed ute av sammendraget. Det gikk ikke stort bedre på økt nr. 2. Da er det også 2. post som byr på problemer. Kartet var feil og jeg blir finta ut. Finner aldri 2. post og blir disket. Første dags store stjerne var Andreas Høye. Med 2 etappeseiere sikret han seg et solid forsprang foran dag 2. Det er tydelig at Høye er på gang. Se opp for raketten fra Plankebyen til våren..

Høye hadde slått meg på 4 strake høyøkter før søndagens siste innledende sprint i Stavern. 5 cm snø satte en liten demper på opplevelsen, men når startskuddet gikk var fokus på kart og fart. Jeg pressa steinhardt gjennom den 3,4 km lange løypa. Lettere kvalm og pinne stiv stemplet jeg i mål til beste etappetid. Endelig ble Andreas flytta ned til 2. plass på etappen. En liten takk til Leffa for god drahjelp de siste strekkene.

Jaktstarten ble en lite spennede affære. Med ledelse på 75 sekunder var Andreas aldri truet. Leffa kjempet seg inn til 2.plass, mens Ivar sikret siste plass på pallen. Avslutningsetappen var en kuppert affære hvor Ivar endelig fikk vist sine klatre-egenskaper.

Sprint er vanvittig moro. Ingen tvil om annet. Opplegget Larvik stelte i stand var perfekt. Tusen takk til dem. Nå er det bare å se frem imot neste Tour de Sprint i Oslo. Da skal jeg toppa heila driten!

Kart og resultater

Familiens ære

2006-12-29T11:12:00.000+01:00

Når guttepjokken faller igjennom sørger far selv oppmerksomhet til familien Andersen. Her ser dere min lettbeinte pappa spurte inn i mål på årets 2. juledagsløp:

Lett og fin har fått en ny betydning.

Godt nyttår, alle sammen!

Slaktoffer 2. juledag

2006-12-27T08:29:00.000+01:00

Julefeiringa i Sandnes svarte til forventningene. Himmelsk pinnekjøtt. Ingen mandel - som vanlig. Masse snadder under treet og litt for mye snop i julesokken. Like tradisjonsrik som selve julemiddagen er 2. juledagsløpet. Ettersom vi var lokalisert i Sandnes måtte vi tidlig opp 2. juledag. Ganske nøyaktig 06.50. Ikke alle var like happy med det.

Jeg var flink til å trene i årets jul. Formen har vært på det jevne. Allikavel følte jeg meg trygg på at jeg skulle bite godt fra meg i fellesstarten. Årets felt viste seg å være svakere enn noen gang tidligere. Ingen av sørlandskanonene (Omdal, Rostrup eller Hott) stilte til start. Jeg bestemte meg derfor få å gjøre jobben selv.

Til tross for en stor bom på 2. post, løypas letteste post, var jeg i tet på 3. post. Leiv Terje Arnevik fulgte meg lett. Vi fikk raskt luke til resten av feltet. Jeg sleit med løping i terrenget. På et langstrekk fikk han ei lite luke da vi tok forskjelling inngang i posten. Jeg løp på ryggen hans i 2 strekk uten å klare å tette i 50 meterne han var foran. Leffa var sterkere enn meg. Jeg måtte til slutt konsentere meg om kartlesingna og glemme han spreke gamle mannen fra Stord.

Utover løpet måtte jeg gå i bakkene. Lårene var sure og ankelen slo seg fullstending vrang. Kraftige mottråkk gikk ut over humøret og o-teknikken. I mål var jeg 5 min bak den pensjonerte gasellen. Leffa imponerte med god form. Jeg kan ikke si det samme om meg.

Hjelp - jul i Sandnes..

2006-12-22T12:44:00.000+01:00

Så var den tida kommet. I en alder av 28 år skal jeg for første gang feire jul uten mamma og pappa. Det spørs om julemiddagen blir den samme når ikke mamma har lagt sin sjel i den.

Heldigvis har min svigerfamilie faste tradisjoner som mandel i grøten og jeg får med meg Lisabeths bror til mitt årlige besøk i kirken på julaften. Til tross for at jeg er lillebror har jeg aldri klart å få mandelen. Jeg tror et miljøskifte kan være det jeg trenger for å endelig kapre en hvite tingen i desserten ingen ville spist hvis det ikke hadde vært for den hvite tingen.

Torsdag ble jeg hakkebiff på KiF intervall. Det er tydelig at treningsmengdene mine er helt på grensen av det forsvarlige. På pinnestiv bein ble jeg slått med ca. 50 sek på 1500 m. dragene. Null overskudd. Null fart. Nå trener jeg akkuart så mye som jeg skal. Det er i april jeg skal løpe fort.

God Jul!

Palace vs Colchester 1-3

2006-12-11T10:32:00.000+01:00

Det ble ingen drømmedebut på Selhurst Park. Til det var mine gutter alt for tannløse foran motstander målet og alt for slepphente foran eget mål.

En langweekend til London i desember er tøffe tak. I følge VG drar 40 millioner til byen for å gjøre unna litt juleshopping. Så vi var altså ikke aleine. Vi ble møtt av et voldsomt folkeliv da vi gikk av t-banen ved Piccadilly. Slid i tønne. Hotellet vårt, Regent Palace lå like ved det berømte veikrysset. Første kvelden rakk vi stort sett bare en kjapp hamburger og ei pils.

Fredagen startet jeg med en joggetur i Hyde Park. Utrolig irriterende at de har asvaltert alle veier i parken, så jeg løp på det noe sleipe gresset. Hyde Park var gigantisk. Kunne fint løpt etpar timer uten å være på samme sted to ganger. Det holdt med en time. Lisabeth hadde planlagt shopping, så jeg måtte spare litt på kruttet. Shopping i Oxford street var ikke allverdens. Prøv heller Soho. På kvelden fikk i tak i Mama Mia billetter. En ABBA musikal. Kjente hits på rad og rekke. Veldig bra show. Alle liker ABBA når de får litt innabors, så her var det god steming.

Lørdag var det ikke tid til noen treningstur. Det bar rett avsted til Victoria station og toget til Croyden hvor Crystal Palace holder til. Et stusselig område med lite av interesse bortsett fra verdens beste fotballag. Jeg gikk med Palace skjerfet godt synlig rundt halsen. Det gikk ikke lang tid før en muffins kom flygende og traff meg i skuldra. Muffinsen ble etterfulgt av stygge ord. En bil med Colchester fans hadde altså passert oss. Fotball i England er alvor. Vi varmet opp sammen med Palace fans på puben The Ship. Palace entrer banen til sangen Glad all over. Frysning på ryggen. Kampen var ingen stor sportslig suksess, men opplevelsen av å ha vært på Selhurst kan ingen rokke ved.

Fra iskald kyniker til drømmemann

2006-12-04T13:19:00.000+01:00

Hva er vel bedre enn å teste mine egenskaper som samboer, tenkte jeg på lørdag. Derfor inviterte jeg noen vennepar over for å teste kjærligheten. Alle som en gikk igjennom testen. Testen ble lagt ut på nrk sin hjemmesider (og ligger der enda for dere etternølere).

Jeg endte opp som forretningspartner. I kommentaren stod det at visst jeg var i et fast forhold hadde jeg et problem. Lisabeth endte opp som pliktpartner. Konklusjonen var at forholdet vårt er på felgen. Jeg klarte ikke slå meg til ro med å være forretningspartner og tok derfor testen en gang til. Denne gangen gikk så veldig mye bedre og jeg endte som som drømmemann. Sånn skal det være:) Nå kan det iallefall ikke være min feil om Lisabeth og meg har trøbbel. Klikk på bildet under for å se mitt resultat:

En slik test kan være kroken på døra for ethvert forhold. Jeg er spent på å følge utviklingen for mine nyforeskede venner hvor hun ble romantiker og han ble forfører. Ifølge beskrivelsen var han for rundbrenner å regne og levnet små muligheter til et langvarig forhold. En tydelig fornærmet Julie måtte innse at hennes Romeo kanskje kun var der for sexen:) Vi får håpe at forskerne tar skammelig feil.

Anti-høydetrening

2006-12-01T11:05:00.000+01:00

Noen drar til Alpene for å øke hemoglobin-nivået. Andre tar ibruk mer tvilsomme metoder som å fylle opp med etpar liter nytt blod, tilbringe natta i høydehus eller litt mer uskyldig: fråtsing av jerntabletter.

I disse dager satser jeg på det motsatte. KOKs mirakeldoktor Sandy har satt meg på en kur med Brexidol for å knuse betennelsen som herjer beinhinna i leggen. Etter å ha lest nøyere på bivirkningslista blir jeg litt skeptisk. En av de vanligste bivirkningene er nemlig reduksjon i hemoglobin-nivået. Dette hører ikke spesielt bra ut og kan forklare den elendige innsatsen på gårsdagens intervaller.

Forhåpentligvis er reduksjonen forbigående og ikke en permanent bivirkning.

Vintertrening spikret

2006-11-29T07:47:00.000+01:00

Etter nøye samtaler med meg selv og mine skakkjørte bein har jeg endelig spikret en plan. Det første jeg skal til med er en medisinkur for å bli kvitt beinhinnebetennelse. Jeg eksprementerte med litt spensttrening og hoppetau i november. Var opp i så mye som 15 min i uka. Det tålte ikke beina.

Bakdelen ved å ha kroniske skader (beinhinne og akilles) er at hver gang jeg skal prøve noe nytt, så dukker de opp igjen. Trikset er å finne treningsopplegget hvor både hodet og bein er fornøyd. Hvis det blir helt krise i vinter må jeg ty til alternativ trening. Men da er det krise.

Jeg har altså spikret en treningsmal. Ei uke som jeg skal kjøre så mange ganger som mulig. Den består av følgende:

2 stk intervall med KiF friidrett inkl. 5 min løpsteknisk drill
2 stk rolig langtur på over 1,5 time
2 stk rolig langtur på 1 time inkl. 10 min styrketrening for mage og rygg
1 stk o-teknisk trening
1 stk valgfri distanse/intervalløkt som kan være o-teknisk

Hvis jeg har motivasjon skal jeg fylle på med rolige turer på 1 time. Dette vil i sum gi meg 10 -12 timer trening i all hovedsak løping. Jeg har en snill arbeidsgiver i Xstrata Nickel som gjør at jeg kan trene i arbeidstida to ganger i uka. Dermed blir det ikke så mye press på helgene og det er ingen krise om jeg mister en dag med trening.

Den o-tekniske biten skal bestå av kvalitetstrening. Jeg skal ikke dasse rundt i skogen med kart. Fortrinnsvis skal alle tekniske økter være av minst moderat intensitet. Jeg skal jobbe med å finne den gode følelsen. Derfor skal det i 2007 være ingen skam å bryte o-tekniske økter hvor jeg ikke har mangler lyst eller sliter med konsentrasjonen.

Det kan bli en bra vinter. Jeg reiser på skitur til Alpene i mars. Det er min premie for bra trening i januar og februar.

Hva blir nytt i år?

2006-11-22T15:29:00.000+01:00

Nytt treningsår og nye muligheter til og bli bedre, dårligere eller like god som ifjor. Jeg har planer om å bli hakket bedre og må derfor finne ut hvordan jeg skal klare det. Mitt hovedmål for neste år er å bli bedre til å løpe. Jeg er rett og slett for treg i steget.

Mange ideer har streifet meg. Alle er kanskje ikke like fristende. Poenget er at det jeg bestemmer meg for å fokusere på gjør jeg fordi jeg har lyst og fordi jeg har troa på det. Her er årets kandidater:

1. Trene flere økter
2. Trene styrke for overkroppen
3. Hoppe tau
4. Korte bakkedrag
5. 3000 m test gjennom hele sesongen
6. Tåhev
7. Spille fotball
8. Trene intervaller med KiF friidrett
9. Løpe 1000 m intervaller så fort for mulig
10. Løpe mer i terrenget

De heteste kandidatene er nr. 1, 3, 6, 8 og 9. Disse skal prioriteres når jeg skal spikre ukesmalen for vinteren 2007. Så gjenstår det å se hvordan malen blir seende ut..

Ikke lengre en fjortis i stemmeskiftet

2006-11-08T10:10:00.000+01:00

KOK Elite ble startet som et resultat av et felles mål om å ha en eliteklubb på Sørlandet. Vi ønsket å konkurrere med storhetene Halden og Bækkelaget. Imåsguttene anført av brødrene Solberg sammen med Anders Nordberg var svært delaktige i var målet ble en virkelighet. Det var også sterke krefter innad i KOK som tok et ekstra tak. Jeg tenker spesielt på Jon Bjørgum og Torstein Omestad. Resultatene kom umiddelbart. I 2000 ledet KOK Tiomila etter 6. etappe.

Noen år seinere gjorde tospandet Jørgen Rostrup og Jarle Ausland sitt inntog i klubben. Visjonen om å bli verdens beste o-klubb ble skapt. KOK skulle profesjonaliseres. Løpergrupper ble opprettet og kontrakter underskrevet. En brå kursendring har skapt hete diskusjoner - ofte på grunn av mangel på klare rettningslinjer. Det er ingen tvil om at satsningen har hatt sine barnesykdommer. KOK Elite har kanskje forsøkt å bli voksen for fort og dermed sett ut som en fjortis i stemmeskiftet.

KOK Elite anno 2006 er mer voksen. Elitestyret har fått inn nye krefter, som ser verdien i gode rutiner og klare kjøreregler. I oktober i år fikk løpergruppa presentert en styrke/svakhet analyse gjennomført av det nye styret. Denne analysen var starten på en workshop hvor løperne har bidratt sammen med styret.

Sentrale punkter er:
- opprettelse av en ”personalhåndbok”
- utforming av fremtidens løperkontrakter
- klubbens sportslige prioriteringer

KOK har hatt visjonen klar, men vi har manglet klare kjøreregler og faste rutiner for å realisere den. Når disse kommer på plass i løpet av desember vil KOK fremstå som er moden eliteklubb. Det er moro å være KOKer i disse dager. Til helga skal vi ha første samling i sesongen 2007. Forhåpentligvis vil vi neste år se sportslige frukter av arbeidet som gjøres i kulissene. Jeg er i alle fall motivert som aldri før.

PS. Til alle som er i tvil: Jeg har ikke hatt uheldig omgang med tastaturet slik en viss "redaktør" påstår. Jeg står for det jeg skriver enten det er positivt eller negativt. Denne bloggen er ikke et reklamevindu for hverken meg selv, klubben min eller o-sporten. Det er viktig for meg å understreke at det som blir publisert her ikke er en rosemaling av sannheten, men at jeg forsøker å være så ærlig som mulig.

2006 summert og oppsummert

2006-11-03T09:03:00.000+01:00

Høsten 2005 var ganske turbulent. KOK viste liten vilje til å imøtekomme løpere som har et liv utenfor o-sporten og det var like før jeg pakket sekken og dro min vei. Så skjedde det: Anders Nordberg byttet klubb og det ble åpning på KOKs førstelag i NM. Det sportslige kom foran det økonomiske og jeg ble i KOK. Heldigvis.

For å nå målet om førstlagsplass økte jeg treningsmengdene med ca. 30% fra 2005 til 2006. Høsten 2005 fikk jeg tilbud om jobb i Kristiansand. Dermed sparte jeg 1 time reisetid hver dag. Dette var en av nøklene til suksess. På hjemmebane har jeg også en snill samboer som sjelden klager på at jeg aldri er hjemme.

I 2006 sesongen har jeg trent 428 timer fordelt på 296 økter. Med 100 % jobb er dette et tall jeg er særdeles godt fornøyd med. Kun i sesongen 1999 har jeg trent mer. Av dette er ca 400 timer løping og 75 timer er høy intensitet. På grunn av kroniske plager som akillebetennelse og beinhinneproblemer må jeg nedprioritere spenst og hurtighet. Jeg sliter også med mottråkk som gjør at jeg må tape ankelen hver gang jeg skal løpe i skogen.

Sesongen 2006 hadde 4 hovedmål: Tiomila, Jukola, NM på hjemmebane og sprint-NM. På Tiomila vekslet jeg med tetkontakt etter å ha ledet på siste meldepost, på Jukola vekslet jeg som nr. 3 etter å ha bommet 4 min på en post. Jeg kvalifiserte meg til KOK 1. lag på NM og vekslet jeg med tetkontakt. På sprinten gjør jeg min til å beste NM plassering og blir nr 9.

Jeg trygt si at sesongen har vært en ubetinget suksess tross mange dårlige helger som O-festivalen og pinsen. Det som gleder mest er at jeg har fått betalt for å øke treningsdosene. Jeg har aldri vært bedre enn jeg var i 2006. Allikavel kan jeg ikke forvente å prestere gjennom hele sesongen. Jeg velger derfor ut noen hovedmål og så satser jeg alt på disse. Det vil jeg gjøre også i 2007.

Skumringsfotball

2006-11-02T09:44:00.000+01:00

Hva er vel bedre enn å starte en ny treningsdagbok med ei fotballtrening? Det er alltid sånn at den første uka i ny den nye treningsdagboka skal se bra ut. En god start er kritisk. Derfor ble det fotball som første økt i sesongen 2007. Jeg skal forøvrig snart oppsummere sesongen 2006.

I går tapte jeg min første kamp. Jeg skylder på at vi spilte i mørke og at jeg ikke så ballen, for da vi byttet bane vant mitt lag resten av kampene :)

Her er ukas børs:

Arild Belsvik: - Svak økt av ringreven. Ikke så giftig som han bruker å være. Brant mange store sjanser og glemte ofte det defensive spillet. God som førsteforsvarer.

Karakter: 4

Frode Ballen: - Bedre for hver økt. Kompromisløs i duellspillet. Bunnsolid defensivt. Litt mindre synlig i det offensive spillet, men en meget god økt av Ballen.

Karakter: 7

Aleksandro del Ivo: Fortsetter med sitt eksotiske spill. Bra en mot en, men det blir ofte en mot tre. Kan med fordel trikse litt mindre

Karakter: 5

Kristian Kvisvik: Lillebroren til Høye. Mye fotball i seg. Begynte litt forsiktig, men spilte seg opp utover økta. Sterk i kroppen og sikker med ballen.

Karakter: 7

Jostein Ballack: Stang ut stort sett hele økta. Svak økt. Mange feilpasninger og hasardiøst forsvarspill. Må ta seg sammen. Var riktignok nære kveldens store øyeblikk da han traff stanga med det hælspark på helvolley.

Karakter: 4

Andreas Virvelvind Høye: Kveldens store overraskelse. KOKs svar på Doffen. Veldig aggresiv og kjapp i beina. Meget bra som førsteforsvarer. Bra driv med ballen og giftig foran mål.

Karakter: 8 - Man of the match!

Blodslitet og ettervirkningene

2006-10-26T13:46:00.000+02:00

Å kalle årets Blodslit en suksess var kanskje litt drøyt. Jeg startet passe friskt. Hadde god kontroll på min gafling og la meg pent inn som nr. 4-5 i køen. Dessverre gikk lufta ganske fort ut av ballongen. Allerede før halvveis på første runden merket jeg at farten ble gradvis lavere. En dårlig tapejobb før start sørget for kontinuerlige mottråkk fra første steg. Ubevist hadde jeg bestemt for å bryte allerede etter 1 km.

For hver runde ble jeg sekundert lengre bak teten. Først 1.30, så 1.50 og til slutt over 4 min. Noen hadde løpt fort på rundene. Jeg tar sistesløyfe kartet, bretter det ut og skummer over løypa. Foran meg øker Haldin og Alvestad farten bortover veien. Jeg stopper opp. Det går ikke lang tid før Nomeland kommer sammen med Kahrs. Nomis overbeviser meg om å bli med litt til. Vi løper 400 m. "Beklager, gutter. Jeg har fått nok." sier jeg og bryter for andre gang. Nomeland stopper også. Det koker for Kahrs. Han må fortsette aleine. Akkuart det fikk jeg dårlig samvittighet for.

Ettervirkningen av en tøff helg i Fredrikstad er feber og en dårlig akilles. Heldigvis er det slutten av oktober, så jeg får ikke lopper av å ikke trene. Jeg bruker heller tiden på å tenke ut etpar triks som skal gjøre meg bedre neste år. Tror jeg vet hva som må til...

og Man of the match var..

2006-10-14T14:29:00.000+02:00

Jeg lovet spillerbørs. Selv om den kommer seint, så kommer den godt. Sist onsdag var det nok engang fotballtrening. 6 stk. møtte opp. Det er litt for lite til at det blir god fotball av det. Neste gang må vi være etpar til, så vær så snill og kom. Vi trenger deg!

3 mot 3 blir litt for A4. Alltid overtall i angrep ettersom en på det andre laget må passe målet. Det blir lite rom for det virkelig gode spillet, men vi gjør så godt vi kan. De som stilte onsdag var: Arild Belsvik, Alexandro del Ivo, Frode Ballen, Tallak Gerrard, Leffa Derry og Jostein Ballack.

3 kamper ble spilt. Ballack var på vinnerlaget i alle kampene.

Her er analysen:

Arild Belsvik: Tok ansvar for laget sitt. Sørget for tett organisering bakover og rymte i angrepene. Har spisskompetanse i å komme rundt på kanten. Som oftest ved å sette ut rompa og presse seg forbi. Scorer vinnermålet i siste kamp. En god økt, men glemmer ofte de defensive løpene.

Karakter: 7

Aleksandro del Ivo: Ivo er veldig eksotisk i sin spillestil. Er lite forutsigbar og gir sjelden fra seg ballen. Som regel går han enten på et solraid eller så begynner han å trikse når han får ballen. Tar store sjanser defensivt. Scorer de mest spektakulære målene, men er veldig variable i både kvalitet og innsats.

Karakter: 5

Frode Ballen: Han har overblikk og teknikk. Er solid defensiv og lur offensiv. Scorer mange mål og er flink til å finne medspillere. Er veldig slapp i duellspillet og taper 80 % av duellene. Det gir ofte kontring imot. Jevnt god hele treninga.

Karakter: 6

Tallak Gerrard: Debuterte med bravur. Enorm arbeidskapasitet. Flink i duellspillet og bryter ofte motstanderens angrep. Bra driv uten ball. Litt værre med ball. Kommer langt på god innsats, men mangler litt på ferdighetene med ball. Blir farlig når han får noen fler treninger i sekken.

Karakter: 7

Leffa Derry: Gammel teknikker som sliter litt med tempoet. Veldig rolig med ballen. Flink til å gjøre seg spillbar og god i oppbygningen av angrep. Dro samme finta gjennom hele treninga. Den gav mål hver gang. Var stor onsdag. Den største etter min mening. Må øke farten på de første stegene.

Karakter: 8 - Man of the match

Jostein Ballack: Bruker farten og rykket mye. Går ofte på solraid. Litt for mye. Må lære å løfte blikket opp fra ballen. Scorer mest mål, men skyter flest skudd også. Svikter for ofte i det defensive spillet. Glemmer markeringene og er skyld i mange baklengs.

Karakter: 6

Neste uke utgår fotballen. Da er jeg i Oslo og lader opp til Blodslitet med kurs i VMware for de som vet hva det er..

Rødt kort til Toni Louhisola

2006-10-05T07:36:00.000+02:00

Det er off-season. Nå trenger jeg ikke tvinge meg selv ut på alt for lange rolige langturer eller nattorientering i slitsomt sørlandsterreng. Assisterende hovedtrener i KOK har avlyst alle fellestreninger i oktober grunnet manglende oppmøte. Jeg er tydeligvis ikke aleine om å nyte høsten.

Hver onsdag møtes et knippe o-løpere i bingen på Fagerholt. Fotballsesongen er igang. Jeg var med for første gang i går. Ingenting motiverer så mye som å se en ball sprette etpar meter foran skuddfoten. For ikke å si følelsen av å skyte stang inn når stillingen er 9-8.

Min styrke som fotballspiller har lite med ball å gjøre. Teknikken forsvant for 15 år siden. Det jeg har igjen er et lite rykk, som også begynner å bli slitent. Mot o-løpere er det heldigvis fortsatt giftig. Det var et sånt lite rykk jeg satt inn mot Toni Louhisola. Jeg stormer mot åpent mål. Side om side med Finlands nye Jari Litmannen. Jeg kommer foran. Klar til å sette ballen i mål. Finnen setter ut en fot. Ikke i nærheten av ballen. Ballack (meg) går rett i bakken. Soleklart rødt kort, men finnen får spille videre.

Mitt lag vant alle kampene i går. Jøss, å moro det er med fotball :)

Banket av politiet

2006-10-01T12:57:00.000+02:00

Det ble nesten for Falconbridge i siste forsøkt på å vinne CB-stafetten. Neste år er det Xstrata vi løper for. Jeg gikk ut på siste etappe som nr. 5. Over 1 min bak snuten som var ganske så suveren i årets stafett. I mål var jeg 20 sek. bak og hadde løpt oss opp til en solid 2. plass. Tidenes beste plassering for Falconbridge. Slik blir det heltestatus av.

Jeg løp 30 sek. fortere enn på testløpet mitt for en uke siden og det i en regntung løype. Nok et bevis på at jeg vet hvordan jeg skal lure kroppen til å hente ut litt ekstra når det gjelder. Det holdt til nest beste etappetid. Neste år går jeg for løyperekord. Da skal vi toppa heile driden.

Viktigst av alt uviktig

2006-09-28T08:07:00.000+02:00

Til lørdag går CB-stafetten av stabelen. Av alle uviktige konkurranser en stiller opp på i løpet av en sesong er dette den suverent viktigste. Stafetten er en bedriftstafett på 3 etapper av 2 km. Det løpes en kupert løype. For Falconbridge er CB-stafetten som Tiomila er for KOK. Det er den man snakker om.

Jeg skal løpe siste etappe. På etappene før meg løper Rune Løkling og Markus Medina. 2 middels ivrige mosjonister. Ifjor hadde jeg beste etappetid. Da løp jeg på andre laget. I år er jeg lagets stjerne og har stort forventingspress. Formen har falt som en stein fra himmelen de siste ukene. Vekta har gått fra 61 til 65+ og i et testløp i traseen var jeg 40 sek. svakere enn i fjor. Jeg har derfor satt igang litt krisetiltak for å lure kroppen til å tro at den er sprek. Må innrømme at jeg gleder meg mer til banketten..

Deilige og kjedelige Kroata

2006-09-16T12:20:00.000+02:00

Kroatia er blitt en hypet feireperle de siste årene. Aviser og magasiner er stappfulle av lovord om dette nylig krigsrammede området. Når Norwegian lokker med billige flybilletter falt vi for fristelsen.

Jeg liker å reise på egenhånd. De siste månedene har jeg googlet mangfoldige timer på Kroatia. Pakken jeg snerket sammen bestod i to øyer og en storby. Kart kan dere se her.

Turen startet i Split. Her tok vi båt ut til Brac hvor vi holdt til de første 5 nettene. Byen Bol på Bracs sørside er kjent for windsurfing. Hvorfor? Jo, hver dag ca. kl 12 begynner det å blåse. Det gir perfekte forhold for seilbrett, men ikke fullt så ideelt for oss som bare ligger på stranda.

Dagene i Bol var spesielt late. Vi lå stort langflate og nøt sola. Blå himmel, 30 i lufta og 23 i vannet. Foruten stranda har Bol lite å tilby. Byen er ei lang gate med resturanter og kafeer. Turistene her er stort sett fra østblokken samt Italia og Tyskland. Kveldene i Bol var tamme. Foruten et snikbesøk på nudiststranda var det lite spennede som skjedde på Brac, men iskaffen var god.

Vi ble med en av turistbåtene videre til naboøya Hvar. Et jetset paradis med kvalmende store båter. Vi snakker 6 dekk. Coctailføringen er høy. Man drikker kaffe latte om dagen og drinks om kvelden- et perfekt sted for en jentegjeng. Jeg trenger litt mer harry omgivelser, men kom i god kontakt med mine feminine sider mens jeg sippet cappuchino på en av de mange utekaffene.

Hvar har få strender. Småbåter frakter turistene ut til småøyer. Her kan man slappe av på et svaberg eller ta på dykkermaska og kikke ned i det krystallklare vannet. Utleie seilbåter dominerer i de småbuktene.

Vårt siste stoppested var Dubrovnik. For å komme dit måtte vi tilbake til Split med båt og så 5 timer i buss sørover langs Kroatias endeløse kystlinje. Ingen tvil om at Dubrovnik var høydepunktet på turen. Byen tilbyr noe for enhver smak. Vi bodde i en privat leilighet midt imellom gamlebyen og hotellområdet i bukta Lapad. Det var 25 min gange til begge områdene. Utsikten fra vår veranda var helt enorm. Bare se dette bildet:

Det er gamlebyen som gjør Dubrovnik spesiell. Den er stor og er bygd som en festning med enorme murer rundt. Gatene er ultratrange med masse smug. Byen er idag utlukkende for turister. Stappfull av resturanter, kaffeer, souvernirbutikker og småeklusive forretninger. Alt innbakket i et godt bevart oldtidsutseende. I gamlebyen ser man få spor etter krigens bomberegn. Utenfor gamlebyen er det litt mer slitent og bygningene har mange sår etter bomber.

Kroatias øyer tilbyr få opplevelser, men er perfekt sted når batteriene trenger oppladning. Vannet er utrolig klart og deilig å bade i. Husk å ta med ei god bok for det er ikke mye annet å ta seg til her. Dubrovnik har litt mer å by på, men ikke så mye. Det jeg aldri kommer til å glemme fra turen er utsikten fra vår veranda i Dubrovnik.

Okeke, Landis og meg

2006-09-15T10:47:00.000+02:00

OPN.no har laget en sak hvor de belyser at KOK 1 og 2 hadde samme gafling på NM stafetten. Redaktøren har forsøkt "å belyse alle fakta i saken" og "gjort grundig research". Selvsagt uten å kontakte hverken KOK 1 eller 2 sine løpere. OPN skriver at KOK 1 og 2 fotfølgte hverandre hele 1 etappen - "at de holdt hverandre i hånden". Videre insinuerer han med bakgrunn i strekktidene at lagene aktivt samarbeidet og at dette var avtalt på forhånd. Han skriver at dette er på lik linje med å dope seg. Det han påstår er i mine øyne følgende:

- Jostein Andersen er en bedrager og juksemaker på lik linje med utøver som doper seg for å fremme sine prestasjoner - derfør bør han bli fratatt NM gullet.

Må innrømme at jeg er mer fortvilet enn forbanna. Hardt arbeid over mange år ligger bak det gullet. En drøm gikk i oppfyllelse. At noen ønsker å svartmale meg og min prestasjon for så å kalle meg for en juksemaker er sårenede. Jeg sier som Geir Nilsen - sjekk strekktidene - de lyver ikke.

Avkledd, men kjempefornoyd

2006-09-05T18:19:00.003+02:00

Emil Wingstedt har tre enkle regler for aa bli en god sprintloper. Den ene sier: Du maa kunne lope fort nok til aa vinne. Det er kun et faa tall lopere som har denne farten inne og har du det ikke vil du sannsynligvis aldri kunne vinne et viktig sprintlop. NM var et klassisk eksempel. Jeg ble nr 9 med et perfekt lop.

Jeg har ikke lopskapasiteten som skal til for aa hevde meg helt i toppen. At jeg ikke fikk trent et eneste minutt mellom NM stafett og lordagens sprint hadde liten innvirkning paa resultatet. Jeg gjennomforte en optimal konkurranse og folte at formen var bra paa finalen. Faktum er at jeg uansett form ikke ville blandet meg helt i toppen forstuet storetaa eller ikke.

En sprintloype fri for o-tekniske vanskeligheter og veivalg skiller de som kan lope fra oss andre. Sporsmaalet er hvordan jeg skal tilegne meg farten som skal til for aa tukte Kvaal og Kaas. Jeg har ingen gode svar per dags dato. Heldigvis har jeg god tid til aa gruble mens jeg ligger paa stranden her i Kroatia. Har du gode treningstips, saa del dem gjerne.

PS. Brunfargen er snart optimal :) Hilsen fra solrike Brac.

Til Kroatia via Sprint-NM

2006-08-31T20:30:00.000+02:00

Endelig. Det er å tide å koble av. Hele sommeren har jeg hatt to konkurrerende drømmer i hodet: NM stafett og feire med Lisabeth til Kroatia. Hadde jeg ikke hatt ferien og se fram til ville treningen i sommer garantert falt sammen som et korthus.

Det var midt i juli. Sola steiket. Mobilen peip. Det var Nomeland: "Skal du være med på øyhopping i helga?". Jeg kunne ikke fått ei værre melding. Ei hard arbeidsuke lå bak meg. Jeg hadde trent tøft hver dag. Kroppen var kjørt. I helga jeg hadde planlagt doble treningøkter både lørdag og søndag. Jeg prioriterte hardt. Trente 9 økter den uka og fortrengte at Nomis satt på en holme og spiste grillpølser.

Hadde jeg ikke hatt Kroatia-turen å se frem til hadde jeg sannsynligvis gitt etter og blitt med Nomis. Jeg gjorde ikke det og nå har jeg en NM medalje i stua. Det er på tide å belønne seg selv. I Kroatia venter sol, strender, øl og masse god mat. Lovely.

Norgesmester

2006-08-28T13:27:00.000+02:00

Klokka 19.30 lørdag kveld fikk jeg beskjeden jeg har venta på siden Anders Nordberg forsvant til Bækkelaget ifjor høst. Nemlig at jeg var klar for førstelaget i NM på hjemmebane. Fire timer tidligere hadde sprakk jeg fullstendig på mellomdistansen. Jeg var med andre ord veldig usikker foran søndagens stafett.

Med Jørgen og Holger som lagkompiser medfølger et visst forventningspress. At KOK har vunnet de foregående 2 NM stafettene gjorde tyngden på mine skuldre ikke mindre. Dette til tross - jeg var mer nervøs før start på KM stafett forrige helg.

Første etappen går som en drøm. Jeg bommer 15 og 30 sekunder på 2 poster, men jeg føler meg veldig trygg hele veien til tross for bommene. Har god kontroll på de sterkeste lagene og koser meg gjennom løpet. Det var dagen alt klaffet. Bortsett fra fallet til sistepost som sannsynligvis har ødelagt sprint-NM neste helg. Jeg veksler som nr 6. 38 sek bak feltets konge, Øystein Kristiansen.

Jørgen og Holger leverer varene på de neste etappene og jeg er norgesmester i stafett.
En utrolig følelse. Jeg har nådd sesongens store mål og drømmen jeg har hatt i alt for mange år har gått i oppfyllelse.

PS. Har du tatt bilder fra løpet eller premieutdeling som jeg kan fremkalle og ha ha i min private samling så ta kontakt med meg. Det hadde jeg satt stor pris på.
(Foto øverst er hentet fra www.worldofo.com)

Drømmedag på stadion

2006-08-20T09:17:00.000+02:00

Start sitt avansement til semifinalen i cupen skygget totalt over KM stafett tidligere på dagen. Selv om KM stafett var vanvittig moro det å.

Jeg var satt opp på første etappe og skulle slåss mot Ivar og Kristian på de andre KOK lagene. På forhånd regnet jeg med at begge to ville angripe hardt og sette stor fart. Men åpningsfarten var ganske rolig. Formen var upåklagelig, så jeg tok kommando på min gafling. Til 3 post får jeg en liten sving på 15 sek og må ifølge Ivar "løpe som en idiot" til 4. for å tett luka. Nå er feltet sprengt. Ivar og jeg fortsetter aleine. Vi får etterhvert selskap av Kristian etter middels o-teknikk. Etappen nærmer seg slutten. KOK lagene er sammen i tet og jeg slår meg til ro med at det blir 3 lag til veksling. Ivar og Kristian vil det anneledes. Jeg fører mot 11. post. Går rett i posten, men kammeratene mine er vekk. Til veksling er jeg 1 minutt foran og 11. post var ikke gaflet en gang..

Men tilbake til Start og stadion. Holger ringer meg en halvtime før kampstart. Sandy skal jobbe som lege og har fått to billetter. Jeg får den ene. Når vi kommer inn på sittetribunen skjønner jeg hva jeg faktisk har fått: de råeste billettene stadion kan tilby. Ved siden av oss sitter Hæstad og Borgersen som har karantene. Styret i Start sitter også her. Jeg er rørt. En stor takk til Hott Johansens. Kampen var ikke så værst den heller :) Stemingen på sittetribunen er elektrisk. Start rundspiller fyrtårnene fra mygghelvete utenfor Oslo og nærmer seg Ullevoll. Bare det ikke blir RBK i semien.

Helvete i himmelen

2006-08-14T20:04:00.000+02:00

Odda var åsted for KOKs første granskingsløp til NM stafett. På avstand ser terrenget veldig innbydende ut. Åpne myrer. Lange, slake lier. Kilometerlang sikt på toppen. Utsikt mot høye fjell og isbeer. Kombinasjonen er herlig på rolige langturer. Når løpet er granskingsløp blir dette himmelske terrenget omformet til et helvete for en kortvokst løper med tunge fraspark.

Lørdag var det kortdistanse i skråli. Jeg hadde god flyt. Beina var pigge. Dessverre løp jeg litt for "pent" og valgte å følge myrer i stedet for å kjøre på kompasset. Holger gjorde ifølge seg selv sitt livs løp og vant klart. Jeg var 1.45 bak vår nybakte verdensmester. Et resultat jeg er godt fornøyd med tross at jeg taper et lite minutt tilsammen på dårlige veivalg og nøling på etpar poster.

Søndag var det duket for 11,3 km myrløping. Jeg var forberedt på å måtte gå skikkelig i kjelleren både mentalt og fysisk. En så lang løype med individuell start er ikke akkuart min favoritt. Jeg åpnet behersket. Hadde gode bein og orienterte sikkert i åpent fjellterreng. Får kontakt med ryggen til Øyvind Helgerud, Halden og forsøker å kjøre inn den uten å sprenge megselv fysisk. Min mangel på lang-NM erfaring blir avslørt på eviglange strekk på snaufjellet. Jeg løper dårlige traseer og brenner mye krutt. Mot slutten går jeg på et drøyt halvminutt postbom. Løpets eneste. Jeg blir nr 5. Holger vinner igjen, men jeg er ikke skremmende langt bak.

Helga viser at jeg kan gjennomføre gode løp til tross for at jeg absolutt ikke trives i det de fleste kaller lettløpt myrterreng. Nå gleder jeg meg til NM.

Tilbake til normalen

2006-08-08T15:22:00.000+02:00

Etter å ha slitt meg halvt ihjel var det veldig deilig å jogge 45 min på mølle igår. Selvfølgelig i svært lav hastighet. På søndag løp jeg i 3 t og 15 min tilsammen på mine to økter. Kroppen var betraktelig mer happy for 45 min.

Det som er spennende nå er om kroppen kommer seg igjen kjapt eller om jeg går på en liten smell. Før Jukola i år måtte jeg legge inn panikkhvile helga før for å redde formen. Jeg håper å unngå det denne gangen. Forrige uke ble den tøffeste i årests treningsdagbok. Jeg noterte 14,5 timer. 14 timer løping. 30 min spenst. PS. Jeg jobbet 100% forrige uke.

Det ble flere rekorder i forrige uke:

-pulsfall etter bakkeintervaller: fra 210 til 90 på et minutt
- morgenvekt: 62,6 kg
- 4 fall/snubling på 50 meter på o-teknisk økt søndag. Da skjønte jeg at belastningen var nådd ei grense

Nå vil jeg komme i form. Jeg har en ganske enkelt oppskrift som består i intervaller i behagelig fart, langtur på 50 min i rolig tempo og etpar skikkelige gjennomkjøringer. Etpar fine treningsuker venter frem mot NM..

Siste mengdeuke - heldigvis

2006-07-31T10:54:00.000+02:00

Etter å ha feiret bryllup i Egersund i helga skulle batteriene være ladet og jeg er klar for den siste tøffe uka før NM. Mens kremen av o-løpere kjemper om edelt metall i VM skal jeg blant annet til Vennesla for å forbedre myrsteget. Slik ser siste uke ut:

Mandag: -bakkerintervaller og spenst Odderøya kl 16.00= 100 min
Tirsdag: -o-teknisk Nasbø i Vennelsa kl 16.30= 90 min
Onsdag: - rolig lk Bymarka kl 16.00= 90 min
Torsdag: -intervaller 10*3min og spent Baneheia= 90 min
Fredag: -sprintorientering Gimlemoen, Eg og Grim kl 16.00= 90 min
Lørdag: - henge ut sprintøkt kl 10.00= 90 min og intervaller 20 * 1 min og spenst kl 17.00= 90 min
Søndag: -o-teknisk Tag kl 10.00= 90 min og o-teknisk Skogen kl 17.00= 75 min

Etter denne uka er ferdig skal jeg bare kose meg frem til NM. Det blir herlig.

Sjef i Sørlandsløpet

2006-07-27T08:01:00.000+02:00

Løpe terrengløp midt i den værste treningsperioden er å be om trøbbel. På 9 av 10 økter er beina stive og tunge. Terskelen ligger langt under normalen og jeg føler meg som regel i elendig forfatning. Allikavel må kvalitetsøkter til for at formen skal komme når treningen slippes opp. Jeg valgte å løpe 5 km i Sørlandsløpet.

Sørlandsløpet er en årlig begivenhet i Furuluden i Mandal. Selv om løypa var innom flere av småkollene gikk mesteparten av løypa på fine flate stier. Fullt mulig å løpe veldig fort. Feltet samlet ca. 100 stk. Noen skulle ha 10 km (2 runder). Jeg ville kjøre spesifikk trening mot NM sprint finale.

Etter en litt for kort oppvarming hvor beina protesterte på det meste la jeg ut som nr 2 fra start. Jeg følte meg ikke så værst. Tok teten og satte litt fart. Feltet ble borte. Kun en mann fulgte. Første bakke gikk lett. Jeg hørte en puste tungt bak meg. Nede på slettene igjen og farten var bra. Rundt halvveis på runden hørte jeg en stemme bak meg: -Har du 5 eller 10 km? Han sliter, tenkte jeg. Svarte at jeg hadde 5 km og da slapp han taket umiddelbart. Resten av løpet var jeg aleine.

Fikk det litt tungt siste kilometeren, men klokket inn på 16.37. Veldig fornøyd med løpet. Kroppen slutter aldri å overraske meg. Til sammenligning har 5 km tidligere blitt vunnet på 17.19, mens Øystein Sylta har bestetid på 10 km med 33.20. Øystein Sylta vant NM terrengløp i år med 8.26 på 3 km.

Resultater kommer etterhver her

Nye tøffe tak

2006-07-24T08:37:00.000+02:00

Forrige uke noterte jeg 9 økter og 14 timer i treningsdagboka. 13 timer og 30 min var løping og 30 min spenst. Idag er derfor ingen god dag å gå i trapper. Jeg har kun 2 uker med mer trening iår. Det er den soleklart beste uka uten at jeg har vært på treningssamling med KOK.

Jeg fikk med med Arild på leken lørdag. Veldig hyggelig. Her er programmet for denne uka. Håper flere vil leke. Uka blir noe redusert pga bryllup i Egersund i helga.

Mandag - LK med oteknikk 1,5 time. kl 16.00 Repstad, Søgne
Tirdsag - LK med spenst 1 time. kl 16.00 Dovreveien
Onsdag - Terrengløp 5 km start 18.30. Mandal
Torsdag - LK med oteknikk 1,5 time. kl 16.00 Repstad, Søgne
Fredag - LK med spenst 1,5 time. kl 15.30 Dovreveien
Lørdag - Intervall med spenst + sprint-o kl 11.00 Egersund
Søndag - LK med oteknikk 1,5 time Egersund
- LK 1,5 time Dovreveien

Snadder.

Er det noen som vil leke?

2006-07-18T13:10:00.000+02:00

Nå skal formen til NM sikres. Derfor har jeg satt igang et 3 ukers treningshelvete som skal sørge for at formen er på plass og en drøy måneds tid. Jeg vil gjerne ha litt hjelp/sparring. Har du lyst til å trene med meg, så er det bare å ta kontakt. Her er øktene denne uken:

Mandag - langtur 1,5 t kl 16.00 fra Dovreveien
Tirsdag - intervall 10 * 3 min med spent kl 15.45 fra Dovreveien
Onsdag - langtur med o-teknikk kl 16.00 fra Dovreveien i Jegersberg
Torsdag - bakkerintervall i Jegersberg kl 16.00
Fredag - langtur med spenst 1,5 t kl 16.00 fra Dovreveien
Lørdag - o-dag i Grimstad. Løper SG konkurranser. Avreise Krsand kl 09.30
Søndag - langtur 1,5 t kl 10 fra Dovreveien + o-teknisk økt i Søgne kl 17
Mandag - langtur 1,5 t kl 16.00 fra Dovreveien

Pensjonistreise i Sveits

2006-07-18T12:41:00.000+02:00

Tour O-Swiss er et helt genialt konsept for o-mongiser som ønsker litt mer enn standard 5-dagers pakke. Dessverre er det alt for få av oss og de fleste er godt oppi åra.

Tour O-Swiss er en pakkeløsning som tilbyr en rundreise i Svetis med innlagte o-løp på ulike steder. Årets utgave startet i Davos, deretter Grindelwaldt og til slutt Lausanne. Vi skaffet oss leiebil i Zürich og freste ned til Davos for første konkurranse. Jeg gledet meg til sprintløp i Davos sentrum, men ble raskt skuffet. Sprintløpet var organisert som poengorientering. Flest mulig poster på 15 min. Jeg er stor motstander av slikt. Jeg tok alle postene på 16 min. Fikk dermed minus poeng. At det regnet trakk heller ikke opp.

Dag 2 i Davos bød på skikkelig o-løp. 1200 deltakere og spennende terreng med masse krevende kurveorientering. Jeg gikk på min største bom siden Tiomila 2000. På andrepost klarte jeg rett og slett ikke finne posten. Var aldri lengre vekk enn 300 m, men fant ingenting. Tilslutt måtte jeg ut av området til en sti og inn igjen. Totalt bommet jeg 8 min. på den posten. Jeg var 7 min bak vinneren imål.

Turen gikk videre til Grindelwaldt. Et turistmekka av dimensjoner. Fra verandaen på hotellet hadde vi utsikt til 4500 m. Vi bodde på ca. 1000 m. Helt vanvittig fint. Løpet startet på 3000 meter. Om det var høyden eller formen vites ikke, men sjelden har jeg følt meg så tung. At jeg tilslutt vant med 10 min tyder på at flere problemer i høyden. Her fikk vi også tid til å være turister. Vi var på fjelltur og besøkte koselige Interlaken.

Lausanne var siste stoppested på turen. Vi begynte med parkløp. Jeg merket for alvor at beina var slitne etter løp i fjellene. Gjennomførte et brukbart løp og vant med 15 sek. Lausanne er hovedsete til IOC og ellers en livlig by. En musikkfestival pågikk mens vi var der. Alt gikk på fransk, så vi skjønte ingenting. Liv var det iallefall.

Turen våre ble avsluttet med lynvisitt til Zermatt. Utrolig fin by hvor kun el-bil er lov. Vi hadde utsikt mot Matterhorn fra verandaen. Jeg fikk prøvd meg på vanskelig gateorientering. En tur opp til 4000 m. måtte avlyses fordi vi ikke klarte stå opp av senga.

Jeg vant tilslutt klassen med 25 min. Lisabeth fullførte D21Ak med stil og slitne bein. En ting er sikkert: jeg skal tilbake til Alpene med ski på beina!

Nerder på seiltur

2006-06-30T07:55:00.000+02:00

Som de fleste bør ha fått med seg, så jobber ikke jeg lengre på Trimtex. Jeg har gått over til å være fulltids datanerd ved Falconbridge Nikkelverk. Nikkelverket er Kristiansands perle ved Vesterveien. Her sitter jeg på IT avdelingen med kryssede fingrene og håper på at ingenting kræsjer. En meget fin jobb.

Sjefen er ivrig seiler. Årets sommeravslutning ble derfor lagt til hans 21 foter. Med frisk bris og knallblå himmel var det kanonforhold. Må innrømme at min erfaring er relativt tynn, men jeg fikk rask innføring i å slå, jibbe, loffe og selvfølgelig - heise spinnaker. Det var veldig morro å seile mot vinden eller krysse opp mot vinden. Litt mindre action var det å seile med vinden tilbake igjen. Kvelden med avsluttet med seinbitt og creme brulet på Sjøhuset. Snadder.

Jeg er fortsatt i sykdomsbakrus etter O-festivalen. Ingen trening så langt denne uka. Håper å kommer igang igjen i helga. Jeg skal justere opplegget og satser på bakker og fart frem mot NM på Hovden og i Horten. Treningsuka skal bestå av en flat og en bakkeintervall. To økter med spenst/hurtighet. Etpar rolige langturer for å få litt timer i boka.

Først må jeg bli frisk.

Tusen takk, Tyskland

2006-06-26T14:25:00.000+02:00

Et bilde sier mer enn 1000 ord. Kort fortalt: O-festivalen ble en eneste lang nedtur. Når terrenget innbyr så til de grader til fart og moro er det bare trist at kroppen ikke vil være med på leken.

Det er en ting jeg bør ha lært meg snart. Nemlig at man ikke skal konkurrere når man er syk. Jeg har alltid et håp om at kroppen skal fungere, men det slår sjelden til. I helgen føltes det som om jeg stampet i ei myr i Vennesla. Jeg reiser hjem med ett stk. elendig sprintløp og en stk. elendig stafettetappe. Heldigvis vartet Tyskland opp med festfotball.

Så til sakens kjerne. Hvorfor blir man alltid syk av Jukola? Det var mange som snufset på samlingsplass i helga. Jeg har vært syk 3 av de siste 4 årene etter Jukola. Etter Tiomila blir jeg ikke syk. Noen som har smarte tanker om dette?

Snart ferie fra orientering

2006-06-21T12:24:00.000+02:00

Ifjor er det eneste året jeg ikke har blitt syk av å løpe Jukola siden 2001. Det er også det eneste året jeg ikke løp første etappe. For meg er dette et bevis på hvor tøff denne første etappen er. Det er også et bevis på min begrensning. 80 minutter full fart en tørr sommer kveld er mer enn jeg tåler. Det er en løpstid jeg i utgangspunktet ikke er trent for og da må jeg betale med sykesenga.

Til helga er det siste løpshelg før en lang ferie fra viktige løp. O-festivalen står for tur. Akkuart nå tviler jeg på suksess, men jeg håper sykdommen gir seg kjapt. Jeg er utvilsomt i form og det ville være veldig bittert om sykdom skal ødelegge nok en gang.

Programmet for årets O-festival er fantastisk bra. Fredag er det sprint, så mellom på lørdag, før helga avsluttes med stafett. Jeg håper å gjøre en bra sprint. Mellom gir jeg blaffen i for å spare meg til stafetten. UK har gitt meg det de kaller for "nye utfordringer". I KOK gjør man motsatt av Rosenborg hvor man dyrker spisskompetanse. Det irriterer meg. Skulle tatt seg ut om Roar Strand skulle være keeper fordi han er god på midtbanen.

Fra O-festival PM; Svart kryss: Lekeapparater eller militært apparat.

Jukola på godt og vondt

2006-06-19T15:21:00.000+02:00

Å løpe Jukola for KOK er en herlig og smertefull opplevelse. Mange lag, krevende orientering og stor fart. Alt i en herlig miks av fryd, nerve, muskelkrampe og blod. Jeg føler meg aldri så mørbanket som når jeg har løpt en førsteetappe på Jukola. Gleden av å mestre en slik utfording er derfor enorm. 1340 stilte til start i årets stafett.

Stafetten begynte som vanlig med full pinne mot startpost. Å vite at 1300 mann jager bak deg gir ekstra krefter. Jeg var ganske pigg, men må innrømme at jeg kjente melkesyra komme allerede etter 400 m. Det er herlig når etappen er 10,9 km. For å spare kruttet la jeg meg rundt 20. plass mot første post. Jeg orienterte sikkert og stempler som nr. 2 på min gafling. Inn i køen mot 3. post er jeg igjen nr. 20.

Til 4. post har jeg full kontroll 100 m før posten. Da løper jeg ned i en tett skråli. Jeg streifer forbi posten uten å se den. Så stopper jeg. Hva gjør jeg nå? Jeg velger å løpe langs lia nordover. Det var feil vei. Jeg ender opp på feil gafling. Her sjekker jeg kode med Lefsa Arnevik og Jamma Berge. Vi har samme. Jamma og jeg løper tilbake der jeg kom fra. Vi finner posten, men en bom på nesten 4 min er et faktum.

En slik bom kan ødelegge hele Jukola for KOK. Jeg har et snev av panikk til 5. post. Passerer det jeg føler som 50 lag på 500 meter. Taktikken er klar. Jeg skal jage alt jeg kan i køen. Ingen egne veivalg, men løpe forbi en etter en. Planen fungerer. Jeg passerer 12. post som 96. lag. Avstanden opp til teten er nesten 5 min. Jeg ser fortsatt en kø foran meg.

Så begynner køen å forsvinne. Eneste løper jeg ser foran meg en Jamma. Jeg legger meg opp på siden på vei ut av 14. post. Vi veksler kode. Har samme og starter et meget godt samarbeid. De neste postene går fort og sikkert. Skogen foran oss er nesten helt tom. Hvor er alle sammen? På veskepost hører jeg noen si kaksi og noe. Jeg tolker det til at jeg er 2 min bak. Det er 1,5 km til mål. Nå er jeg nr. 30 på første etappe.

På de siste strekkene er jeg på hugget. Har masse krefter igjen. Til 3. siste post må Jamma slippe og jeg stempler sammen med en løper. Han passerer jeg inn i nest siste post. Jeg hører teten veksle når jeg stempler. Når jeg er på siste post hører jeg speaker si at Kristiansand OK kommer inn som 3. lag. Hva i .....? tenker jeg. Da var det utrolig deilig å løpe i mål. Krampa kom da jeg skulle ta av TRIMTEX strømpene.

KOK blir rammet av ei lykt som svikter på 2. etappe og forsvinner ut av tetkampen. Til neste år feierer jeg 10 år som KOKer. Da forventer jeg suksess i Tiomila og Jukola!

Sommer, sol og intervaller

2006-06-14T07:41:00.000+02:00

Innimellom alle fotballkampene får jeg tid til små treningsturer. I går stod den kritiske siste intervalløkta før Jukola for tur. Jeg har, akkuart som Ronaldo, ikke vært i min beste form i det siste. Men jeg tviler på at Jack har samme holdning som Brasils trener:

- Ronaldo har ikke vært i sin beste form, men han trenger kamptrening og derfor spiller han på neste gang også, sier landslagstreneren. Trodde ikke VM var en arena man spilte jeg i form i. Brasil var heldige som fikk tre poeng mot et heroisk Kroatia. Jeg unner de gule fotballgudene ingenting.

For min del er formen virkelig på vei. Jeg lekte på intervallen igår. Åpnet veldig rolig, men kunne etterhvert kjøre ganske hardt uten at beina protesterte. Det lover bra. Nå gleder jeg meg til Jukola!

Hvile - siste utvei

2006-06-12T11:11:00.000+02:00

Til helga skal jeg løpe på KOK førstelag i verdens største stafett - Jukola i Finland. Eneste problemet er at jeg har opplevd total formsvikt de siste 2 ukene.

Det begynte med at jeg gjennomførte 2 tøffe treningsuker med mange høyøkter i slutten av mai. Jeg løp mange konkurranser og presset kroppen til det ytterste. Når jeg så skulle slippe opp mot pinseløpene på Elverum skjedde det ingenting. Beina var fortsatt bly tunge og jeg fikk syre av den minste anstrengelse. Det toppet seg torsdag i forrige uke. Da skulle jeg ha terskelintervall. Eneste mål var å unngå syre. Jeg holdt i 2 min.

I helga påla jeg meg selv hvile. Ikke så vanskelig nå som sommeren har kommet til Kristiansand. Lørdag var jeg på shopping med Lisabeth og søndag ble det holmetur i båten til Nomeland. Det er ikke så værst å ha treningsfri når gradestokken sprenges.

I dag, mandag er det tid for trening igjen. Solbrent og full av overskudd (forhåpentligvis) skal jeg prikke inn formen til helgens stafett. Det blir noen kritiske dager før avreise på torsdag. Mandag og onsdag løper jeg rolige turer på 50 min. Tirsdag skal jeg ha 10 * 2 min intervaller. De skal gå under terskel ellers må jeg vurdere min plass på KOKs superlag.

PS. Tyskland vinner VM!

Go hard or go home

2006-06-06T14:38:00.000+02:00

Uttrykket ble introdusert av Jon Duncan på siste lagmøte før årets Tiomila. Jeg bestemte meg for å kjøre denne taktikken på Craftcup sprinten i helga. Det slo vanvittig feil. Her er kartet, men veivalgene er Kvaal Østerbø sine.

Jeg kjente på oppvarmingen at beina ikke var helt restituert, men jeg ville ikke endre taktikk av den grunn. Jeg åpnet friskt og var 1 sek fra beste trekktid til første post. Til 2. post havner jeg for langt til venstre og taper litt. Så blir jeg for ivrig til 3. og 4. post. Går på 2 bommer av drøye 5 sek. Til tross for veldig rufsete orientering er jeg på 4. plass når jeg stempler 9. post. Da sprekker jeg.

Opptil flere av mine klubbkompiser påstår at de sjelden eller aldri får melkesyre i o-løp. Akkuart det kan jeg vanskelig forstå. Jeg er alltid over terskel i konkurranse. Det var jeg til gangs på sprinten. Fra 9. post til mål ramler jeg 10 plasser. Beina ville ikke mer. Resten av helga tar jeg formsvikten til følge.

Heldigvis kunne Lisabeth forsvare familiens ære i de resterende løpene. Hun fullførte sin første 3 dagers med stil og etpar gnagsår. Blir spennede å se om hun holder hele Tour O-Swiss som braker løs om 4 uker.

Ukomfortabel seier i KSO

2006-05-31T12:44:00.000+02:00

Jaktstarten i KSO er historie. Jeg gikk ut først og kan takke en 16 åring for at jeg vant. I forkant av jaktstarten har jeg trent 6 høyøkter på 4 dager. De fleste på sprintsamlingen i Larvik som jeg skal skrive mer om seinere.

Det tøffe programmet i forkant gjorde at jeg hadde store problemer med åpningsfarten. Jeg forsøke å kompensere med 40 min oppvarming - til liten nytte. Beina var allikavel daffe. Alle klassene startet kl. 18.00. I klassen H13-16 ledet Vegard Danielsen. Han åpnet friskt. Jeg hadde nok med å henge med. Med den høye åpningsfarten fikk aldri Kristian Dalby (14 sek bak) og Holger Hott (26 sek bak) kontakt.

Til 5 post var jeg aleine i tet. Kroppen våkner. Jeg plukker post for post uten bom. Mot 10 post er jeg usikker. Jeg skal inn i posten, men ser ikke flagget. Posten er etter min mening 10 meter feil plassert og jeg taper 13 sek i strekktid til Holger. Postene 13-17 er av typen "litt gjemt". Jeg må roe inn i flaggene og Holger kommer stadig nærmere. Jeg kjenner at han har kontakt med ryggen min. Beina er stive, men jeg orienterer bra på de lette postene inn mot mål. Jeg føler at jeg blir slukt av en tzunami som heter Holger Hott. Jeg ser aldri bakover. Det holder helt inn. Jeg vinner med 3 sek. Herlig.

For resultater se http://www.kok.no/kso

Fokus på sprint

2006-05-26T10:52:00.000+02:00

Mens milslukerne reiser til Førde for 2,5 time med hjernedød myrgamp setter jeg meg i bilen med kurs for Larvik.

Jeg får dessverre ikke med meg noen klubbkompiser. En vanlig holdning i KOK er at sprint er værre enn både pest og kolera. Noe som også gjenspeiles på resultatlista. Kanskje KOK hadde hatt med etpar flere løpere i EM om fokuset på sprint hadde vært større.

Tirsdag var det siste innledende KSO løp. Etter å ha blitt most av Holger forrige uke var jeg full av revasjelyst. Selv om beina er sliten etter mange harde økter var det fortsatt litt sprut igjen. Jeg forsøkte å kjøre hardt fra start. Fant en grei flyt, men fikk det tungt i bakkene. Som vanlig. Teknisk var løpet veldig bra. Resultatlista ble av typen en kan ramme inn og henge på veggen. Jeg vant med over 1 min. Dermed går jeg ut først i jaktstarten kommende tirsdag.

I helga reiser jeg til Larvik. En prima plass for sprinttrening. Jeg får god hjelp av Per Olav Gulbrandsen med både kart og løyper. 5 sprintøkter skal gjennomføres. Dette er ei helg jeg gleder meg til..

Noname goes sexy

2006-05-23T08:02:00.000+02:00

Leverandørene var o-tøy har kanskje ikke alltid vært de friskeste på markedsføringsbiten. Jeg har selv jobbet for Trimtex hvor sunne verdier ble formidlet gjennom idrettsutøvere som Ole Einar Bjørndalen, Holger Hott og Thor Hushovd.

Nå har pipa fått en annen låt. Noname sender ei lettkledd og sexy babe rett i ansiktet på oss når vi kommer inn på www.opn.no. Det funka for meg. Jeg måtte jo inn å se hvem dette var for leverandør. Ble riktignok veldig skuffa da jeg kom inn på webshopen til Noname.

Spørsmålet er om vi vil se en frekkere markedsføring på o-løp også. Kanskje Trimtex stiller med Team Aylar på kommende O-festival? Hva er vel bedre enn en silikonbabe i TRIMTEX Extreme o-shirt.

Utenomsportslige aktiviteter

2006-05-23T07:37:00.000+02:00

Må innrømme at jeg er ganske ensporet i tankegangen. Det meste av tiden går bort til å tenke o. Riktignok hender det at jeg også vier tida mi til andre ting. Som for eksempel min foreldres 60 årsdag.

På fredag skjedde nettopp det. Begge mine søstre er lærere med et visst markeringsbehov. Det falt derfor naturlig for dem å lede festen. Jeg fikk ansvar for å gjøre talen. Talen skrev jeg etter "Raske menn" prinsippet. En oppleser og to som spiller. Rollene var foreldrene mine i ulike situasjoner - spilt av mine høylytte søstre. Søstrene min viste god evne til både innlevelse og improvisasjon. Karakter: M+. Talen falt i god smak. Det gjorde også den trestemte fremføringen av morgenstemning på blokkfløyte.

En 60 årsdag er foreldres måte å vise sine venner hvor flinke barn de har fått. Det er en uskreven regel at barna har ansvar for festen. Dermed blir det hele et utstillingsvindu hvor fallhøyden er stor og hvor foreldrenes status i vennegjengen står på spill. Om vi klarte å forsvare familiens ære vites ikke.

2 i syra og vekk med han

2006-05-18T08:40:00.000+02:00

Av og til lurer jeg på hvorfor jeg vil megselv så vondt. Denne uka er akkuart slik. Noen trener 20 timer i uka i mengdeperioden. Jeg trener så mange høyøkter som mulig. Helst skal dette være terskeløkter, men med mange fristende tilbud på bordet blir det ofte "Ja takk, begge deler".

Mandag stilte jeg derfor opp på terrengløp. 3,8 km. Terrengkarusellen i bedriftidretten er store greier her ned. Dette er meget god trening på å presse seg det lille ekstra. Noe man sjelden har mulighet til med kart i hånda. Jeg åpnet for fulle mugger. Kroppen var brukbar. Planen var å få en skikkelig hard gjennomkjøring. Det fikk jeg til gangs. Syra kom etter 3 km, men jeg fullførte bra. Pinnestiv selvsagt. Sluttid 13.28. 40 sek. foran beste mosjonist.

Tirsdag var det 2. løpet i KSO. At jeg trodde jeg kunne komme unna med terrengløpet dagen før viser bare at jeg fortsatt har høye tanker om min egen restitusjon. Jeg holdt i 400 m. utforbakke. Så var det inn i syra. Farten ble lavere og lavere. I ei løype på 1,9 km måtte jeg tilslutt begynne å gå. Pinlig. Jeg fikk velfortjent bank. Holger var hjemme fra EM og vant klart. Det positive var at o-teknikk satt bra selv om beina var bly. Det hører til sjeldenhetene.

Smak av international klasse

2006-05-14T19:39:00.000+02:00

I helga fikk jeg lov til å løpe mot de neste største gutta. Det var nordic meeting i Arendal. Mens kremen av verdens o-løpere var i Estland og kjempet om EM medaljer, fikk den kommende eliten æren av å bade i grøntfelt ved Granestue. NOF åpnet for en nasjonal kvote og dermed fikk jeg å være med.

Løpet var mellomdistanse, 4,1 km. Jeg bestemte meg for å kjøre hardt fra første steg. Formen er veldig middels om dagen, så jeg hadde ikke mye å kjøre hardt med. Selv om jeg prikket postene holdt andre større fart. Spesielt på de lengre strekkene. Jeg kompenserer med bra o-teknikk og på 8. post leder jeg løpet med 5 sek. Jeg gjør et dårlig veivalg til 10. post og taper masse på min lave hastighet. I mål er jeg nr. 7, delt med kompis Ivar Haugen - i landslagsdrakt for anledningen. Opp til vinneren er det 1.13. Alt i alt et bra løp. Når formen kommer er der om en mnd skal jeg være betraktelig nærmere.

Jeg har kommet igang med treningen igjen etter skaden jeg løp med hele april. Foten er 90 % god, så jeg kombinerer trening med litt sykling. Forhåpentligvis får jeg 3 uker med bra trening før jeg skal lure frem formen igjen.

KSO: - et deilig vårtegn

2006-05-10T13:46:00.000+02:00

Kristiansand sprint orientering kommer like sikkert som regnbyga på 17. mai. I år startet KSO i Baneheia. Kjent og kjært terreng for alle kristiansandere.

Etter Tiomila har jeg vært igjennom en tablettkur i håp om å bli kvitt betennelsen i foten. Løping har vært forbudt, så derfor har det vært late dager siste uka. 2 sykkelturer var innholdet i forrige treningsuke. Mer enn nok, spør du meg.

Jeg forsøkte og åpne hardt til første post. Noe som resulterte i et noe middels veivalg og at jeg måtte ta posten kjøkkenveien. 5 sekunder tapt. Løypa bestod i korte skogstrekk. Jeg fant flyten til andre post. Farten var ikke veldig høy, men teknikken satt bra. I mål var jeg 11 sek. foran Dalby og vinner av løpet. Herlig. Se resultater ved å klikke på overskriften.

Lisabeth debuterte i langløypa med braksuksess. Må innrømme at jeg ble en smule imponert og stolt:)

Her har jeg den gode følelsen

2006-05-03T20:36:00.000+02:00

Tiomila 2006: - Kontrollert kaos

2006-05-01T13:03:00.000+02:00

Tror det var 6. gangen jeg løp første etappe på Tiomila iår. Den andre gangen som rein nattetappe. Forrige gang i bommet jeg bortimot 10 min, men var inne som nr. 6. På forhånd var jeg derfor en tanke skeptisk, men det viste seg å være ubegrunnet.

Formen var super. På vei mot første post var det kun en ting som slo meg: "Går ikke dette veldig sakte?". Andre post var en smule vanskelig og jeg ble med på en bom. Alle lagene med mine gaflingskompiser fra første post bommet. Jeg ble med på en sving, men tok meg inn å stemplet først. Lagene på den andre gaflingen var nå foran og jeg måtte jakte litt på langstrekket til fjerde post. Jeg fikk tetkontakt like før posten.

Nå ventet et vanskelig område. Det ble mye bomming på de fleste lagene. Da vi endelig fant postene var det full slosskamp for å få stemplet. At jeg bommet bekymret meg minimalt, fordi alle lagene som betydde noe bommet med meg. Det var ingen problem å få tetkontakt etter en bom. Jeg måtte sloss på 4-5 poster underveis. Ganske unødvendig, men slik blir det når første etappen er tett og postene er plassert i trange søkk og mellom steiner.

På publikumspost etter ca 10 km var jeg nr 9 kun 7 sek bak. Etter publikumspost fant jeg endelig den tekniske flyten. Da tok det ikke lang tid før jeg førte hele stafetten. Jeg lå først i 4 strekk. Løp seint og sikkert. Ingen kom opp på siden. Like før mål bommer jeg 20 sek på en stein. Da ryker etappeseieren. Mange lag smetter forbi og jeg slår jeg til ro som nr 15 i køen.

Jobben var gjort. Arild hadde fått serven han trengte for å gjøre en sinnsykt bra andre etappe.

Dette var det klart dårligste 1. etappefeltet jeg har vært i på Tiomila. Det var tydelig at løperne på favorittlagene hadde fått streng beskjed om å ligge i køen. Dermed tok få lag ansvar og vi ble en liten hønseflokk på tur uten en leder. Dette kontrollerte kaoset var utrolig moro å være med på.

Blø for KOK-drakta

2006-04-24T07:57:00.000+02:00

Det er nå over tok uker siden jeg kunne gå normalt. Et eller annet har skjedde inne i foten min som gir til tider store smerter ved bare å stå på foten. Skaden oppstod på treningssamling med NOF ei uke før testløpene.

Testløpene til EM løp jeg på smertestillende og uka etter droppet jeg bortimot all trening. På fredag var det klart for siste uttakningsløp til Tiomila. Jeg skulle løpe uten smertestillende. Det gikk heller dårlig og jeg brøt løpet. Lørdag var det ny natt-økt. Denne gangen løp jeg igjen på smertestillende og alt gikk meget bedre.

Sandy Hott-J som er klubbens lege har klemt og kost med foten min uten å finne ut hva som er galt. Akkurat det bekymerer litt. Planen er å få tatt noen bilder idag. Forhåpentligvis kan vi finne ut hva det er før avreise Tiomila.

Jeg er uansett innstilt på å gi alt jeg har for at KOK koste hva det koste vil.

Nye testløp, men NOF er seg selv lik

2006-04-18T18:36:00.000+02:00

I helga var det klart for testløp. Sprint, mellom og lang. Norges o-elite pakket uvanlig store bager og dro håpefulle til Skåne for å løpe seg inn på Norges EM-lag. Jeg var blant en av dem som har hatt en fjern og litt urealistisk drøm om å løpe EM for Norge.

Mitt sjanse var sprinten. Jeg visste at jeg måtte bli minst nr 2 for å være EM aktuell. Under oppvarmingen kjente jeg at alt stemte. Det var bare å trøkke til fra start. Jeg løper sikkert og hardt. Eneste problemet er at løypa er alt for lett og jeg åpner alt for sakte i frykt for å bomme. Tilsammen legger jeg igjen max 10 sek. Det holder til en 7. plass. Langt unna EM plass og 4 sek fra målsettingen om en topp 5 plassering. Jeg er fornøyd, men samtidlig litt irritert over at "alle" posten var synlige fra posten før.

Dagen etter er det mellomdistanse. Jeg vet at formen er glimrende. Etter å ha sett Walk the line på kino legger jeg taktikken. Jeg skal angripe. Run the line! Full fart. Rett på. Det var idiotisk. I stedet skulle jeg ha sett etter gode traseer. Resultatet ble en 17. plass og et solid sår midt i trynet etter å ha møtt på et tre som tilfeldigvis stod rett under streken.

EM eventyret er over. Jeg løp konkurransene på smertstillende. Etter lørdagen tiltok smertene i foten og jeg valgte å droppe langdistansen. Nå skal jeg hjem å sykle for første gang i denne treningsdagboken.

Testløp = heftige diskusjoner og skuffede løpere

Det har blitt diskutert frem og tilbake om hva som var riktig uttak og om det ble brukt for mye skjønn i vrakingen av Ivar Haugen og Tone Wigemyr. Det hersker ingen tvil om at NOF har et troverdighetsproblem. Her er noen av årsakene:

- Vektlegging av distanser. Var det noen som visste at mellomdistansen skulle bli vektlagt mindre enn lang? At et godt langløp var nok, men et godt mellomløp ikke var godt nok? Man kan også spørre seg hvor gode prestasjonene på lang var om man sammenligner kilometertid med Eliteserien.

- Oppretting av "Ungdomsplasser". Når begynte man med det på store mesterskap? Lenge har Nordic meeting hatt en ungdomsprofil. Nå har visst mesterskapene også dette. Skal Lundanes få prøve seg i VM i Danmark?

- Forhåndsuttak av løpere som ikke satser på mesterskapet. Anders Nordberg er kanskje norges beste o-løper. Derfor ble han forhåndsuttatt. Problemet er bare at Nordberg satser på Elitseien i Sverige og dropper NOF sin eneste samling i EM terrenget. Et tegn på at han ikke satser på EM, men allikavel blir han forhåndsuttatt. Det gir ikke god signaleffekt.

- NOF har også en lei tendens til å se bort ifra tabbene til gruppeløperne. Weltzin tok feil kart og tapte 3 min. Hadde det ikke vært for det, så hadde løpet vært bra. Kaas hopper over en post på sprinten og blir disket. Men han hadde et bra løp på gang. Har man et bra løp på gang når man hopper over en post?

- Blanding av roller. Er det tilfeldig at en viss svenske er personlig trener for begge løperne som har fått skjønn?

Når skjønn står øverst på lista over uttakskriterier blir det som det blir i alle o-klubber når Tiolaget skal tas ut i disse dager: - heftig debatt.

Er det ikke derfor det er så moro med testløp?